– Det er ikke til å legge skjul på at det har vært et trøblete år. I vinter lå jeg faktisk tre måneder på sykehus fordi jeg fikk mageproblemer og legene ikke klarte å stoppe betennelsen i tarmen. Til slutt viste det seg at diagnosen var ulcerøs kolitt, og da endte det med at jeg fikk utlagt tarm, forteller Lars Fredrik.

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tykktarmens slimhinne, hvor vanlige symptomer er magesmerter og blodig diaré.

– Som om ikke det var nok, kjente jeg at jeg hadde vondt i hofta da jeg skulle trene meg opp igjen. Litt vondt var jeg for så vidt vant til siden jeg har hatt leddsykdommen psoriasisartritt i mange år, men nå var hofta ekstra vond, og det endte med at jeg måtte bytte hofta for tre uker siden, så nå er det egentlig nok sykdom for en stund, fortsetter han.

Cellegiftbehandling

Lars Fredrik fikk psoriasis for omtrent 25 år siden. Han merket at han begynte å flasse litt fra hodebunnen, og etter hvert utviklet psoriasisutslettene seg til flere steder på kroppen.

– Da var det bedriftslegen som sendte meg videre til en hudlege hvor jeg fikk de vanlige kremene og salvene. Men etter bare tre-fire år spredte sykdommen seg til leddene og da fikk jeg også cellegiftbehandling. Det var etter en korsbåndoperasjon at psoriasisartritten ble oppdaget, forteller han.

Først merket han sykdommen i anklene, deretter ble knærne, og til slutt også hoftene, vonde.

 

Lars Fredrik Olaussen med kajakken sin

POSITIV TIL FREMTIDEN: - Nå gjelder det at jeg får trent meg opp igjen etter hofteoperasjonen, for målet mitt er helt klart. Det er å komme meg ut på golfbanen og ut i kajakken igjen, sier Lars Fredrik Olaussen. Foto: Privat


 

Sykdomsforløp over flere år

Om somrene merket Lars Fredrik ganske lite til sykdommen, men hver høst, når det ble kaldere, kom også plagene. Og slik fortsatte det, men lenge klarte han å opprettholde jobben som elektroinspektør:

– Heldigvis var jeg ikke elektriker lenger, for de må bruke kroppen veldig mye når de holder på med montering høyt og lavt. Jeg ble elektroinspektør, og da ble det mer kontorarbeid. Det var nok grunnen til at jeg klarte å stå i jobb helt til jeg var 49, sier han.

– Men da sa etter hvert kroppen stopp og jeg måtte slutte å jobbe.

Holder sykdommen i sjakk

– Nå finnes det mange nye biologiske medisiner, men problemet er at mange av dem koster mye penger. Derfor kan det være vanskelig å få legene til å forskrive slike medisiner. Jeg har valgt å koste slike medisiner selv, og det hjelper meg med å holde sykdommen noenlunde i sjakk, forklarer Lars Fredrik.

Selv om livet til Lars Fredrik er satt på hodet på grunn av utlagt tarm og hofteoperasjon i løpet av det siste året, har han ikke tenkt til å gi opp.

– Nei, tvert i mot! Jeg er veldig positiv til fremtiden. Nå gjelder det at jeg får trent meg opp igjen etter hofteoperasjonen, for målet mitt er helt klart. Det er å komme meg ut på golfbanen og ut i kajakken igjen, smiler Lars Fredrik.

FAKTA

Dette er psoriasisartritt

  • Psoriasisartritt er en revmatisk sykdom som utvikles som følge av hudsykdommen psoriasis.
  • Sykdommen er en leddbetennelse. Den kan etter hvert kan føre til at leddene destrueres.
  • Sykdommen rammer rundt fem til syv prosent av de som får psoriasis.
  • For å forhindre destruksjonen av ledd, er det viktig å komme tidlig til behandling. Da kan skadeomfanget som sykdommen kan ha på leddene reduseres.
  • Behandlingen består i å dempe inflammasjon i ledd med betennelsesdempende medisiner og med medikamenter som bremser sykdomsutviklingen.
  • Hudlegene behandler psoriasissykdommen, mens det er revmatologene som stiller diagnose og behandler psoriasisartritt.
  • Hudlegene kan henvise psoriasispasienter med leddplager videre til revmatolog.

Symptomer på psoriasisartritt

  • Smerter, hevelse og stivhet i ledd og senefester, samt smerter og stivhet i ryggen, er de vanligste symptomene på psoriasisartritt.
  • Ofte er leddbetennelsene som oppstår ved psoriasisartritt asymmetriske og rammer få ledd. Det at betennelsen er asymmetrisk betyr at de samme leddene på hver side av kroppen ikke er angrepet samtidig.
  • At leddene får redusert bevegelighet er vanlig, og mange pasienter opplever stivhet om morgenen.