På gamle veggmalerier og gamle nedtegnelser finnes oppskrifter på hvordan disse sårene skal behandles. I og med at mange av disse sårene var forårsaket av krig og vold, var krigskirurgene de som utviklet sårbehandlingen fra gammelt av. Mange av prinsippene de benyttet har fortsatt relevans. Sårene skulle holdes rene, det skulle benyttes eddik, vin og honning i sårene. Eddik og honning har nå fått sin renessanse, det samme har bruken av fluelarver.

Ikke-helende sår påfører hvert år samfunnet store utgifter. Hjort og Gottrup anslo i 2010 at Danske kommuner brukte 735 millioner danske kroner. på sårbehandling. Denne summen vil sannsynligvis tredobles fram mot 2020.

En engelsk undersøkelse anslo at de totale kostnadene til sårbehandling i Hull var på mellom 23 og 30 millioner kroner per 100 000 innbyggere, eller 2-3 prosent av det lokale helsebudsjettet. Selv om både forebygging og behandling av sår er bedret er det to forhold som kommer til å forårsake disse økningene. Dels øker den eldre del av befolkningen. Alder og sykdom er en av de viktigste faktorene for at sår ikke vil gro. Den andre årsaken er at antallet mennesker med diabetes type 2 øker dramatisk. En viss andel av diabetikerne utvikler ikke-helende sår.

Hvilke typer sår har vi så?

For å sikre korrekt behandling av sår er det helt avgjørende at det stilles en riktig sårdiagnose. Å starte behandling uten å vite årsaken til at såret har oppstått kan føre til katastrofer som amputasjon, infeksjon eller i verste fall død. Å få kompetent helsepersonell til å stille disse diagnosene er en av de største utfordringene vi står over for i omsorgen for sår. Vi regner med at de aller fleste sår hører til i en av følgende grupper:

  • Sår forårsaket av sirkulasjonssvikt. Dette kan enten skyldes svikt i arterienes evne til å forsyne vev med oksygenrikt blod eller venenes evne til å føre oksygenfattig blodet tilbake til lungene og hjertet. Det kan også være en kombinasjon mellom disse.
  • Sår forårsaket av trykk. I denne gruppen kommer ligge- og sittesårene. Noen sår knyttet til diabetes er også forårsaket av trykk, men kategoriseres allikevel i egen gruppe.
  • Sår forårsaket av komplikasjoner til diabetes. Diabetes i seg selv trenger ikke gi sår, men når nervene skades og/eller arteriene blir tette, så oppstår sår. Diabetes påvirker også kroppens evne til å ta hånd om bakteriell infeksjon.
  • Sår forårsaket av traume. Noen sår som oppstår ved en akutt skade (kutt, hudavskrapning, kirurgisk inngrep osv.) vil ikke gro. Det finnes ingen sykdom som kan forklare dette. At såret ikke vil gro henger da sammen med lokale forhold i såret.
  • Sår forårsaket av sykdommer i huden eller immunsystemet. I denne gruppen finner bl.a. kreftsår og sår som dannes av kroppen på grunn av immunsykdommer.  Dette er en gruppe sår som krever helt annen medisinsk behandling.

Hvordan behandler vi sår?

Still riktig sårdiagnose. En stram kompresjonsbandasje er helt avgjørende for at sår som er forårsaket av venøs sirkulasjonssvikt skal gro. Men den samme kompresjonsbandasjen kan føre til amputasjon om den benyttes ved arteriell svikt. Sår forårsaket av sykdom i immunsystemet kan bli vesentlig verre om de behandles etter det som er gode behandlingsprinsipper for andre typer sår.

De som behandler sår skal ha spesiell interesse for dette og kunne denne jobben. En av de største utfordringene vi har i omsorgen for ikke-helende sår er at for mange er involvert i behandlingen. Dette fører til at prosedyrer ikke følges, fordi de ikke vil eller kan gjøre det som står i prosedyren, eller at oppgavene ikke utføres godt nok. Kompresjonen legges feil, sårene rengjøres for dårlig, bandasjer brukes galt. Det er heller ikke bra at prosedyrer bare legges bort fordi de er for vanskelige eller for dyre. Kan man ikke jobben, må man lære den.

Kunnskapen om bakteriers evne til å beskytte seg i sårene må ut til de som behandler sår og få konsekvenser for behandlingen. Vi vet at mange bakterier har evnen til å beskytte seg mot kroppens forsvar og dermed også antibiotika, ved å danne en beskyttende hinne som vi kaller biofilm. Tannleger har kjent dette fenomenet lenge, men der kalles det plakk på tennene. Biofilm i sårene fører til at bakteriene er immune mot angrep inklusiv antibiotika, og det er grunn til å tro at mye av den antibiotikaen som benyttes til ikke-helende sår, er helt bortkastet for ikke å si skadelig.

Bedre organisering

Omsorgen for sårpasientene må organiseres bedre. Nå er det veldig tilfeldig hvem som gjør hva, med den konsekvens at mennesker har sår i årevis som kunne vært behandlet i løpet av uker dersom arbeidet var riktig utført.

Sårbandasjer bør komme på blå resept. Dagens ordning der pasientene dekker noe, legesentra og sykehus dekker noe og hjemmetjenesten dekker noe, har ført til svært dårlige forhold mange steder. Pasienter med ikke-helende sår blir pasienter de ikke vil ha, fordi de koster for mye, er krevende å diagnostisere/behandle og det tar lang tid. Hjemmesykepleien i mange kommuner vil ikke ta hånd om denne gruppen pasient, med mindre de har tilleggslidelser som gjør at de ikke kan si nei. Grunnen er at de koster kommunen for mye. Vi må få en organisering som gavner sårpasienten ikke hva som gir minst arbeid og utgifter, og da må finansieringen være på plass.