Psoriasis er en autoimmun sykdom, noe som betyr at det er immunforsvaret selv som angriper friske celler. I dag finnes det ingen behandling som helbreder psoriasis. De ulike behandlingene vi har er kun lindrende. 

Behandlingstilbudet til psoriasispasienter starter gjerne med lokal behandling med ulike typer salver og kremer. Det neste trinnet er lysbehandling i alle former enten det er lys som tas i kabinett hjemme eller hos en hudlege, eller det er snakk om klimabehandling der pasientene reiser til varmere strøk. Et A-vitaminlignende stoff som blir gitt i form av tabletter er også utviklet, det samme har et cellegiftlignende stoff som enten blir injisert eller gitt som kapsler. 

Fra årtusenskiftet og frem til 2010 kom det en rekke helt nye såkalte biologiske preparater. Disse legemidlene er kun for de som har  moderat til alvorlig grad av psoriasis, og mange  pasienter har fått en helt ny tilværelse på grunn av disse nye medikamentene. Det er ikke aktuelt å bruke de nye preparatene til pasienter som har en mild til moderat psoriasis ut fra de retningslinjene som gjelder i dag, blant annet fordi de er svært kostbare.

- Siden stort sett alle de biologiske preparatene inneholder store molekyler som ikke tas opp i tarmen, må preparatene gis som injeksjoner. Det er også utviklet er noen preparater som kan tas i tablettform, men disse ble ikke vurdert som effektive nok sett i forhold til prisen her i Norge, sier Cato Mørk som er hudlege dr. med. ved Akershus Hudlegesenter.  

Et vellykket trekantsamarbeid

Det gode samarbeidet som har eksistert mellom de som driver med basal forskning, klinikere og legemiddelindustrien, har gitt ny og verdifull kunnskap og  unik innsikt i psoriasis som sykdom. Det har gjort det mulig å skape potente og mer målrettede preparater og sikrere medikamenter enn man hadde tidligere.  

- Men det er også risiko forbundet med utviklingen og testing av nye preparater, og enkelte av dem kan gi sjeldne bivirkninger etter lang tids bruk. Derfor ønsker man å bygge opp registre der vi kan følge pasientene over tid siden noe av utfordringen er langtidssikkerheten, så god overvåking blir viktig fremover, fortsetter Mørk.

Behandlingsalgoritmer

Måten ulike medikamenter blir brukt er noen ganger litt tilfeldig, der man starter med en type behandling og fortsetter med denne mens effekten er god. Når effekten avtar, forsøkes en ny type behandling.

- Derfor trenger vi enda bedre rutiner for hvordan de ulike preparatene skal brukes, da kan vi kanskje kan forhindre at pasientene får for lave eller for høye konsentrasjoner. Det aller beste vil være om vi klarer å gi en mye mer personlig behandling som er tilpasset den enkelte pasienten. I fremtiden vil det kanskje være mulig å foreta en genetisk kartlegging av pasientene og bruke denne informasjonen for å skreddersy behandlingen, men dit har vi ikke kommet enda, forklarer Mørk. 

Kriterier for tildeling av preparater

Det er utarbeidet objektive kriterier for hvem som får de aller nyeste preparatene, det er sykdommens alvorlighetsgrad som avgjør hvem som får hva.

- Jeg syns det er bra at vi har klare regler å forholde oss til. Når pasientene kommer til dette behandlingstrinnet finnes det også klare føringer for hvilken medisin vi skal starte med. Hvilken medisin det blir vil variere fra år til år ut fra hvilken produsent som vinner i anbudsrundene, avslutter Mørk.