En dag begynte imidlertid Torild å verke under den ene neglen på tommelen.  Legen mente at det var et hår som hadde satt seg fast under neglen, og en del av neglen ble fjernet.  Etter flere legebesøk ble Torild ble henvist til hudlege, som fortalte at hun hadde fått psoriasis. Lite visste Torild hva dette ville innebære.

Nybakt mamma

Torild fødte en datter, og fødselen gikk fint.  Lykken viste seg likevel ikke å vare lenge, da det som hadde startet med en finger utartet seg til å bli et kraftig utbrudd. Mage, albue, hender og føtter var plutselig full i pustler. Torild ble på nytt henvist til hudlege, som konstaterte den alvorlige psoriasistypen pustuløs psoriasis og psoriasisartritt.

Torild ble så dårlig at hun ikke kunne ta seg av hus, hjem og sin lille datter. Hun ble på dette tidspunktet innlagt for første gang på Hudavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus.

Fikk sjokk

Møtet med sengeposten ble en tøff opplevelse. - Det var rett og slett skremmende. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg kom ut av heisen og inn på avdelingen.  Det luktet sjø og båt. Pasientene gikk rundt i mørke morgenkåper, bandasjerte føtter, sandaler, hvite bomullshansker, mørke solbriller og grønne hetter på hodet. Det kom inn en sykepleier på rommet mitt. En fantastisk dame - men kjempestreng. Hun sa at jeg kunne bare reise hjem om det var så forferdelig å være der. Hvis jeg valgte å bli, skulle de få meg bedre.

Torild valgte å bli, og har siden hatt utallige innleggelser ved Hudavdelingen.

En livsstil
Ektemannen Svein Gunnar har vært Torilds støtte og hjelp i alle årene hun har vært syk. 3-4 ganger i uken måtte hun behandle seg selv, og Torild manglet lenge negler på fingrer og tær. Mage, føtter, albuer ja nesten hele kroppen var full av store sår og pustler.

- Dagen begynte med å bade hender og føtter i KP-bad, og deretter lufttørke. Svein Gunnar smurte inn alle mine ti tær og ti fingre med liniment, og så brukte vi konfeelplater under føttene. Skulle jeg ut å gå måtte vi også legge skumplater under føttene, før vi pakket de inn i støttebandasjer. Egentlig kunne jeg ikke gå i det hele tatt, og jeg var også veldig plaget med psoriasis i hodebunnen.  Hver eneste dag stod min mann og smurte hodebunnen min med salisyl, oljer og plukket løs hud og hår som løsnet av behandlingen. Vi holdt på i timevis hver eneste dag. Jeg hadde aldri klart dette uten han, understreker Torild.

Psoriasisen førte til slutt til at Torild måtte omskoleres. Hun fikk jobb som helsesekretær på Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus. Nå har hun arbeidet der i 18 år og stortrives fortsatt. 

Nytt liv

For tolv år siden fikk Torild tilbud om å starte opp med biologisk behandling. Hun syntes først det hørtes skummelt ut og takket nei. Ett år senere møtte hun en medpasient som hadde fått behandlingen i ett års tid og som var tilnærmet symptomfri. Etter samtale med ektemannen Svein Gunnar og datteren Stine, fant de ut at det var bare å hoppe i det.

- Jeg var spent og ikke særlig høy i hatten, men ønske om å bli bedre var større enn redselen. Behandlingen virket raskt, og jeg satt på rommet på sykehuset om kvelden etter første injeksjon og følte jeg kunne se sårene gro.

Pustlene forsvant og gradvis begynte neglene å gro ut.  Sårsmertene ble borte, og sykemeldinger ble historie.

Aktiv hverdag

Elleve år etter første behandling med et biologisk legemiddel, har Torild 74 behandlinger bak seg.  - Jeg har gått fast på samme legemiddel siden jeg startet. Hver 6. uke får jeg en ny sprøyte. På behandlingsdagen blir jeg veldig trøtt, slapp og kvalm. Jeg sover stort sett hele ettermiddagen, men kvikner til utpå kvelden og kjenner at hud og ledd blir mer smidige.

Torild har i dag bare noen små flekker igjen på leggene, og de minner henne om hvor mye hun har å glede seg over. - I dag kan jeg være spontan og være med på alt jeg vil. Jeg kan gå til jobb eller reise på kjøpesenteret uten at jeg trenger være redd for at noen dulter bort i meg slik at pustlene sprekker. Jeg reiser på hytten, går turer i fjellet, er i solen og drar på ferie. Tenk det!