– Jeg skulle ønske at flere kom bort til meg og turte å stille spørsmål, i stedet for å trekke seg unna. Da kunne jeg forklart dem hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, sier Kim André Vindenes (26).

Det hender noen spør hva han har i ansiktet. Om det er en brannskade eller kanskje syreskade, forteller han. Men de fleste går heller utenom, i stedet for å konfrontere ham med det de ser.

– Mange tror at dette er smittsomt og blir redde for å komme for nærme. Det er trist.

Syk som 18-åring

Kim André har vært syk siden han var 18 år. Selv tror han det var de fysiske og psykiske påkjenningene han ble utsatt for, da han gikk inn i Forsvaret, som utløste sykdommen.

– Jeg har alltid vært stor, og har heller ikke trent spesielt mye. Det at jeg plutselig begynte å trene og samtidig gikk ned over 30 kg var trolig en stor belastning for kroppen min, sier han.

Psoriasisen utviklet seg raskt og i løpet av kort tid var det meste av kroppen dekket med tørr og rød hud. Også ansiktet. Det gikk ut over selvtilliten og påvirket både hverdag og livskvalitet, forteller han. I perioder, når sykdommen har vært ekstra ille, har han trukket seg unna andre mennesker.

– Det at jeg har valgt et yrke som lastebilsjåfør er ikke helt tilfeldig. Det kan ofte være godt å sitte alene i bilen.

Ingen som stirret

Hadde det ikke vært for de årlige behandlingsreisene han har fått være med på, i regi av Psoriasis- og eksemforbundet, ville det ha vært enda tøffere, tror han. De har fungert som et friminutt fra både sykdom og blikk.

– Det å kunne gå i shorts på stranden uten at noen stirrer og man må forklare, har vært helt ubeskrivelig. På disse turene er alle like, og det blir et enormt sterkt samhold.

Han forteller at han alltid har godtatt sykdommen, selv om han har sett blikkene og merket at andre folk har dømt. Men det har kostet. De siste årene har han vært gjennom flere ulike behandlingsmetoder, for å få kontroll på sykdommen. Men etter en liten stund virker det som kroppen blir immun og ikke responderer, forteller han.

Injeksjonspenn i låret

I august i år fikk han tilbud om å prøve biologisk behandling. Dette er en behandlingsform som kun tilbys de aller dårligste pasientene, der det har vist seg at annen behandling ikke har effekt. Biologisk behandling finnes enten som en injeksjonspenn man setter i låret, eller den kan settes som en vanlig sprøyte.

– Jeg er ikke spesielt glad i sprøyter, så det å bruke en penn har fungert fint for meg, sier Vindenes.

De tolv første ukene satte han to injeksjoner i uken. Deretter trappet han ned til én injeksjon per uke.

– Dette er en behandling som skal utføres uten opphold, men hvor intensiteten tilpasses sykdommen.

Babymyk hud

Resultatene av behandlingen merket han fort.

– Det tok bare noen få dager fra jeg startet til skjellingen forsvant og huden ble babymyk og fin, sier Vindenes.

Hvor lenge det kan gå før han trapper opp behandlingen igjen vil avhenge av når på året det er. For pasienter med psoriasis og eksem er vinteren alltid verre enn sommerhalvåret. Men så langt har behandlingen hatt veldig god effekt og han har heller ikke merket noe til bivirkningene som kan følge av dette.

– Legen har fortalt meg at det er en økt risiko for infeksjoner ved å bruke biologisk behandling. Akkurat det er ubehagelig å tenke på. Men så langt har alt gått veldig fint, og så lenge dette gir meg økt livskvalitet vil jeg heller ikke bekymre meg for eventuelle bivirkninger og det som kan skje, sier han.

Nå håper han behandlingen vil fortsette å ha effekt.

– Det å få kontroll over sykdommen har hatt enorm betydning, sier Vindenes som også har jobbet som dørvakt de siste to årene.

– Det er en sosial jobb som jeg trives veldig godt med nå.