Forskningen er intensivert på alle type autoimmune sykdommer, forteller overlege ved Hudavdelingen på Rikshospitalet, Joar Austad.

- Vi ser en sterk utvikling spesielt ved sykdommer hvor immunsystemet er viktig. Det er de samme midlene som brukes mot psoriasis som i større eller mindre grad brukes ved leddgikt, tarmsykdommer og en del andre autoimmune sykdommer.

Blokkering av immunsystemet

Ved autoimmune sykdommer, som psoriasis, er immunforsvaret for aktivt, slik at det angriper huden eller leddene til pasienten, fortsetter Austad.

- Man kan si at pasientenes immunforsvar reagerer feil, det overreagerer, og dermed får vi de ulike autoimmune sykdommene. Det de ulike biologiske midlene gjør, er at de er med på å blokkere en del av denne immunresponsen. De blokkerer feilreaksjonen.

Det er en fare forbundet med dette, fordi de kan hemme for mye av immunsystemet.

- Vi er redde for bivirkninger, fordi de biologiske medisinene hemmer deler av immunsystemet, noe som kan gjøre pasienten sårbar for infeksjoner. Det er også noe økt fare for at disse pasientene lettere får kreft.

Det kan ta lang tid før bivirkningene blir synlige, og det er en tendens til at man blir veldig entusiastisk når et nytt produkt blir godkjent. Dette advarer Austad mot.

- Både pasienter, leger og legemiddelselskaper er ofte veldig positive i utgangspunktet, det er en stor spenning knyttet til de nye medisinene. Derfor presenteres gjerne de gode sidene ved produktet, og så er det lite fokus på de negative. Det tar tid før vi ser totalbildet, og bivirkningene kan komme til å vise seg først etter langtidsbruk.

Store fremskritt

Det brukes store ressurser på utvikling av ulike former for biologisk behandling, og etter hvert kommer det medikamenter som blir mer og mer spesifikke.

Lokalbehandlingen er absolutt å foretrekke, fordi man da reduserer bivirkninger.

- Det kommer medisiner som demper kun den delen av immunsystemet som overreagerer eller feilreagerer. Dette vil redusere risikoen for bivirkninger. Det kommer også tilsvarende medisiner i tablettform, slik at man slipper å ta sprøyter, forklarer Austad og tilføyer:

- De første er registrert i Norge, så det er bare et spørsmål om tid før de er på markedet her også. I tillegg kommer snart mer effektiv lokalbehandling som man kan bruke akkurat der man har psoriasis. Lokalbehandlingen er absolutt å foretrekke, fordi man da reduserer bivirkninger.

Psoriasis er, for de fleste, et utslett som verken klør eller svir. Det varierer hvor vanskelig de ulike pasientene opplever at det er å leve med sykdommen.

- Det finnes de som synes at litt utslett ikke er særlig sjenerende, mens andre opplever det som svært problematisk. Hvordan man lever med denne sykdommen er veldig individuelt. Det er viktig å vite at de med psoriasis generelt har store utslag på livskvalitetsindeksmålinger, det vil si at de blir veldig påvirket av sin sykdom, avslutter Austad.

Visste du at...

... psoriasis er en betennelse i huden som kan føre til utslett på store deler av kroppen?

.... det finnes mange ulike typer psoriasis, men noen er mer vanlige enn andre? Psoriasis vulgaris er den mest vanlige typen.

...psoriasis er utbredt over hele verden, men at noen steder forekommer sykdommen hyppigere enn andre? Omtrent to prosent
av befolkningen i Nord-Europa er rammet, med lik fordeling mellom kjønnene. 150 000 nordmenn er rammet av sykdommen.

... psoriasisutslettet er typisk og lett gjenkjennelig, og derfor kan en erfaren lege ofte stille diagnosen ved første blikk?

... sykdommen er en vanlig forandring av huden som ofte er lite påfallende? Det er mange som ikke er klar over at hudforandringer på albuene, knærne, i hodebunnen eller på neglene faktisk har noe med sykdom å gjøre.

... det finnes en rekke behandlingsmetoder? Valg av behandlingsmåte avhenger av sykdomsbilde.

... psoriasis ikke er smittsomt?

Kilde: www.hudportalen.no, Psoriasis- og eksemforbundet