Flekkene kan komme over alt på kroppen, men det vanligste er å få dem på ryggen, i ansiktet, på hendene eller på genitalia. De som blir rammet har en økt fare for å bli solbrent på de pigmentfrie flekkene, men har ikke større sannsynlighet for å utvikle hudkreft enn andre. Ut over dette har ikke vitiligo noen direkte medisinske konsekvenser. Likevel kan det være utfordrende å leve med sykdommen.

Noen å prate med

Enkelte opplever sykdommen som vært plagsom og sjenerende, og klarer ikke å akseptere situasjonen, sier Rune Tollefsjord, som er styreleder i Den Norske Vitiligoforeningen.

De som blir rammet i ungdomsårene er spesielt utsatt når det gjelder den mentale påkjenningen det er å skille seg ut på denne måten.

– Enkelte blir deprimerte, og vi har fått flere henvendelser fra mennesker som er såpass langt nede at de sier de har vurdert å ta livet sitt, sier han.

Foreningens oppgave er å gjøre det lettere for dem som er rammet, ved å tilby et fellesskap og mulighet for å prate med andre som har sykdommen.

– Det å føle at man ikke er alene kan ofte være til stor hjelp, påpeker Tollefsjord.

Kjenner ikke årsaken

Om lag en til to prosent av verdens befolkning er rammet av vitiligo. Hvor mange som har sykdommen i Norge vet man ikke nøyaktig, men foreningen har i overkant av 1000 medlemmer, forteller Tollefsjord.

– Dette er en sykdom som kan ramme alle, men hva som er årsaken til at noen blir syke vet vi foreløpig ikke. 

Det finnes i dag ingen offisiell og anerkjent behandling, men han forteller at flere av medlemmene i foreningen har testet ut ulike behandlinger for egen del.

– Vi vet at det finnes muligheter for enkelte til å få pigmentene tilbake, men dessverre ikke for alle, siden sykdommen er såpass kompleks. Men mange har nytte av såkalt "cosmetic camouflage therapy", som er produkter som skjuler eller reduserer fargeforskjellene i huden, sier Tollefsjord.