Av Jan-Øivind Holm, overlege dr. med. Hudavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Å få et akutt anfall med kløende vabler over store deler av hudoverflaten er ikke uvanlig. Man antar at 20 prosent av befolkningen har hatt et slikt utbrudd. Et lite mindretall av de med akutte plager, kan utvikle kroniske plager som kan strekke seg over flere år.

Jan-Øivind Holm, overlege dr. med. Foto: Rikshospitalet

Det finnes mange typer elveblest, men utricaria kan grovt deles inn i to hovedtyper: Kronisk spontan urtikaria og induserbar utricaria. Kronsik utrikaria er definert som sammenhengende plager i mer enn seks uker, mens et akutt anfall med elveblest som regel er en engangsopplevelse. Dette rammer hyppigst barn, med anlegg for atopi (allergisk disponert). Cirka halvparten av utbruddene kjenner vi ikke årsaken til, mens resten domineres av øvre luftveisinfeksjoner og medikamenter. Matallergi som årsak er heller unntak enn regel, kanskje ikke mer enn to-tre prosent av utbruddene kan forklares av allergisk reaksjon på mat.

Redusert livskvalitet

Kronisk elveblest er utfordrende med hensyn til diagnostikk av årsaksfaktorer. Denne rammer mest unge voksne, og fører til betydelig redusert livskvalitet og problemer med skole og arbeid. Å slite med «myggstikk over hele kroppen» dag etter dag, tærer på krefter og sinn. Det er heller ikke uvanlig at slik kronisk elveblest kan strekke seg over tre til fem år, men heldigvis opphører sykdommen hos de fleste pasienter av seg selv.

Den «spontane» elveblesten kommer tilsynelatende uten noen utløsende agens. Man får kløende hevelser (vabler) i huden, og man kan få kraftigere og dypere hevelser i eksempelvis øyelokk, lepper, hender, føtter og underliv. Årsaken er oftest ikke kjent, og dette er frustrerende både for pasient og lege.

Uttrykket «induserbar» elveblest henspeiler på at elveblesten utløses av fysiske faktorer som blant annet kulde, varme, trykk eller friksjon mot huden. Her kjenner man altså de utløsende faktorer men den underliggende årsaken er her også vanskelig å avklare. Disse utbruddene vare som regel gjerne bare et par timer, kanskje med unntak av trykk-elveblest som kan sitte et døgn eller to, oftest med mer brenning og smerte enn kløe. Her kan pasienter ta praktiske forholdsregler for å hindre utbrudd.

Mange sykdommer kan gi elveblest som symptom, men elveblest skyldes likevel som regel ikke annen underliggende sykdom.

Enkel helsesjekk

Pasienter med kronisk elveblest skal ikke gjennom en omstendelig utredning, men en enkel helsesjekk, der viktigste utgangspunkt er å ta opp med legen eventuelle andre helseplager som kan ha noe med elveblesten å gjøre. Mange sykdommer kan gi elveblest som symptom, men elveblest skyldes likevel som regel ikke annen underliggende sykdom.

Etter å ha gjort en enkel helsesjekk hos legen, blir tilnærmingen mer pragmatisk med fokus på praktiske forholdsregler og behandling. Nær halvparten av pasientene vil ha god effekt av antihistaminer, eventuelt opp til firedobbel dose fordelt over hele døgnet. I tilfellet kan man stå på dette forebyggende, også over flere år, hvis nødvendig. Disse medisinene tolereres godt med lite bivirkninger. Hvis dette ikke gir respons må man over på immunhemmende og immunmodulerende behandling. Slik behandling er en spesialistoppgave, og eksempler på dette er systematisk behandling og biologisk behandling.