Flora Balieva, overlege ved hudavdelingen på SUS. Foto: Privat

Lider man av en kronisk hudsykdom, for eksempel psoriasis, eksem eller allergi, er sannsynligheten for at man sloss med psyken høyere. Stavanger Universitetssykehus (SUS) deltar i en stor, europeisk undersøkelse på dette feltet, og overlege ved Hudavdelingen på SUS, Flora Balieva, har ledet arbeidet i Stavanger. Det er ikke tvil om at belastningen kan være stor for pasienten, forteller hun.

- I løpet av dette forskningsprosjektet har vi sett på forekomsten av depresjon, angst og selvmord hos pasienter med hudsykdommer. Min artikkel er nå under publisering. Vi ser at det er en stor, psykisk belastning å ha en hudsykdom.

- De fleste hudsykdommer er kroniske; de har et langt forløp og kan ikke helbredes, men symptomene kan dempes. Dette betyr at pasientene må jobbe konstant for å holde sykdommen under kontroll.

Kan være veldig synlig

Forskningsprosjektet ble startet i 2012, og deltakerne har fylt ut en rekke skjemaer hvor de har svart på spørsmål som går på hvordan hudsykdommen påvirker hverdagsaktiviteter, jobb, familie, forhold og psykisk helse generelt.

- Vi finner nedsatt livskvalitet hos mange. Hudsykdommer er veldig synlige, og krevende for pasienten på en daglig basis. Har du for eksempel høyt blodtrykk, enda en kronisk sykdom, vil det medføre at du må ta en del hensyn og medisiner, men det er ingen som ser det. Har du en kronisk hudsykdom, derimot, er din tilstand i tillegg veldig synlig.

Påvirker hverdagen

Balieva har hørt pasienter fortelle om hvordan de er blitt bedt om å forlate svømmebasseng, blant annet.

- De er uønsket i basseng, fordi de for eksempel flasser. Jeg har også hørt om pasienter som er blitt nektet å prøve klær fordi huden deres så annerledes ut.  En pasient må passe på mange, ulike ting. Noen må ta lange bad hver morgen, noen må smøre seg inn med  fete kremer – noe som kan påvirke klesvalget, ikke bare for å skjule sykdommen, men også fordi klærne klistrer seg til kroppen. Har du eksem i hodebunnen kan det påvirke valg av frisyre hvis behandling av hodebunnen er omfattende. Hudsykdommer med mye flass kan etterlate spor, og det påvirker hverdagen i en stor grad.

Ikke enklere som eldre

Får man en kronisk hudsykdom som ung, så vil man tidlig i livet kunne ta nødvendige valg som gjør at det blir mindre komplisert å leve med sykdommen. Kommer sykdommen derimot senere i livet kan den by på andre problemer.

- Du tar hensyn i dine valg av yrke, fritidsaktiviteter og partner når du har fått en kronisk hudsykdom tidlig i livet. Du utdanner deg til et yrke hvor det ikke er så farlig med utslett, du finner en partner som aksepterer problemet.

- Det er en byrde, men du kan allikevel ha et relativt tilpasset liv. Får du sykdommen senere og har et yrke som ikke lenger kan utføres kan du være nødt til å omskolere deg. Et eksempel kan være at du har en jobb hvor du bruker hendene. Ved håndeksem er kun 2% av huden syk, men når hendene ikke kan brukes er du betydelig hemmet både i yrke og fritid.

- Det vi ser er at det er viktig å være bevisst på pasientens psykiske helse i tillegg til selve hudsykdom. Når vi nå vet mer om dette tar vi hensyn til mer enn bare huden i konsultasjonen, og ved behov vil vi for eksempel henvise videre til en psykiater. Vi kan nå tilby en mye mer tilpasset konsultasjon enn vi ville tidligere, avslutter Balieva.