Eksemet var arvelig, og startet da hun begynte å spise vanlig mat. Barndomsårene var, så lenge Torill kan huske, en kamp mot kløe. Eksemet levde sitt eget liv, og det gikk lang tid mellom hvert besøk til hudlege.
 

Ikke si at det går over

Torill og hennes mor ble beroliget med at eksemet var noe hun ville vokse av seg når hun fylte 16.

– Da jeg som 20-åring måtte akseptere at eksemet var kommet for «å bli», følte jeg sinne mot de som hadde sagt at det ville forsvinne. For meg er det derfor viktig å ikke skape slike forventninger hos de av barna mine som er rammet, men i stedet fokusere på god forebygging og behandling.
 

Viktig om yrkesvalg

Som 12-åring fikk Torill et råd fra en spesialist som skulle bli svært betydningsfullt. – Legen fortalte at jeg måtte være veldig varsom med yrkesvalg. Det har jeg takket ham for mange ganger etterpå.

Med eksem på hendene bør man ikke velge et håndverksyrke. I stedet for å bli gullsmed, falt Torills valg på kontorfag.
 

Nyttig medlemskap i PEF

Etter flere år med systematisk behandling, valgte Størkersen i 2011 å melde seg inn i PEF.

– For meg var det rett og slett en åpenbaring! Det var plutselig et sted hvor jeg fant informasjon og møtte likesinnede. Faktisk føler jeg nå for første gang at jeg lever et helt normalt liv, sier Torill ettertenksomt.

 

Eli Synnøve Gjerde
redaktionen@mediaplanet.com