Venøs trombose, eller venøs blodpropp, er det medisinske begrepet på blodpropp som oppstår i venene, samleårene som sender blodet tilbake til hjertet. Blodpropp oppstår som oftest i bena, men kan også oppstå andre steder i kroppens dype venesystem.

- Det man er mest bekymret for når man får en venøs blodpropp er at hele eller deler av blodproppen skal løsne og følge blodstrømmen tilbake til hjertet og videre ut i lungene. Der kan blodproppen sette seg fast i lungearteriene og føre til det vi kaller lungeemboli, som er en potensielt dødelig tilstand hvor man kan dø momentant siden lungefunksjonen blir ødelagt, sier Sigrid Brækkan som er førsteamanuensis ved K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning ved Universitetet i Tromsø.     

Undervurdert sykdom

- Sykdommen er relativt vanlig, men dessverre litt undervurdert både med tanke på hvor vanlig den er, men også med tanke på hvor alvorlig den er, tilføyer Brækkan.

Et sted mellom 8 - 10 000 rammes årlig og selv om forekomsten stiger med alderen og rammer flest eldre, kan også personer i tjueårene rammes av denne sykdommen. De medisinske miljøene kjenner til mange av de årsaksfaktorene som utløser sykdommen, men i hele 40 prosent av tilfellene kan de ikke si noe om hva som var de utløsende faktorene for at sykdommen oppstår, derfor forskes det mye på å finne slike utløsende faktorer.

Langsiktige befolkningsdata

- Det er mye arbeid som bør gjøres for å finne ut hvorfor blodpropp oppstår, og det er nettopp mekanismene som trigger utviklingen av blodpropp som vi arbeider med hos oss, sier Brækkan.

Basert på den fjerde runden av Tromsøundersøkelsen som ble gjennomført på 1990-tallet, og som er en av Norges mest omfattende befolkningsundersøkelser med nesten 30 000 deltakere, har forskerne ved K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning ved Universitetet i Tromsø sett på sammenhengen mellom overvekt og blodpropprisiko.

- De som deltok i prosjektet ble målt og veid og deretter fulgt opp over en periode på tjue år med tanke på blodpropp. Resultatene viser at risikoen er dobbelt så stor for å få blodpropp for de som er overvektige og har en BMI som er høyere enn 30, sier Brækkan.

Det pågår kontinuerlig nye studier ved senteret for å finne ut mer om årsakene. De skal for eksempel se på om spesifikke proteiner som er relatert til fedme påvirker hvem som får sykdommen. I tillegg har de også pågående studier hvor de ser på om de som i utgangspunktet er genetisk predisponerte har ekstra økt risiko for å få sykdommen dersom de er overvektige.

Fiskeinntak reduserer faren for blodpropp

Fedme øker sjansene for å få blodpropp. Men forskerne har også funnet ut at høyt inntak av fisk sammen med fiskeoljetilskudd reduserer risikoen - og det med hele 50 prosent.

- Bakgrunnen for undersøkelsen var at forskerne visste at inntak av fisk og fiskeprodukter hadde god effekt på risiko for utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Derfor begynte de å forske på om disse produktene også hadde innvirkning på risikoen for å få venøs trombose.

Oppsiktsvekkende resultater

Studien baserte seg på 23 600 deltakere fra Tromsøundersøkelsen. Deltakerne ble fulgt opp i 16 år. De rapporterte hvor mange ganger i uken de spiste henholdsvis fet og mager fisk. Personer som spiste fisk 3 ganger i uka eller mer hadde 22 prosent lavere risiko for venøs trombose sammenlignet med de som spiste fisk en til to ganger i uka.

Personer som i tillegg til et høyt fiskeinntak også tok tilskudd av fiskeolje hadde imidlertid 50 prosent lavere risiko enn med de som spiste lite fisk og ikke tok tilskudd.

- Mekanismene for sammenhengen mellom fiskeinntak og lavere blodpropprisiko er ikke kjent, men forskere har visst at flerumettede fettsyrer fra fisk kan påvirke blodets evne til å levre seg. Det er også mulig at de som spiser mye fisk og i tillegg tar fiskeoljetilskudd er mer helsebevisste. Funnene våre kunne likevel ikke forklares av forskjeller i fysisk aktivitet, fedme, utdanningsnivå eller totalt kaloriinntak blant de som spiste mye og lite fisk, sier Brækkan.