Man har blitt overrasket over at noen pasienter med kols faktisk får økt lungekapasitet over tid, uten at men helt forstår hvordan dette skjer. Professor i lungemedisin ved klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen, Per Bakke, er optimistisk på vegne av kols-pasienter.

- Vi har vært veldig opptatt av å følge med på hvordan det går med pasientene som har kols, og vi har etter hvert fått et litt mindre pessimistisk syn på sykdommen. Det har vært gjennomført en stor studie, hvor vi fulgte kols-pasienter over tre år.

- Det viste seg at det var en liten undergruppe på rundt åtte prosent som faktisk hadde en jevn og trutt økning i lungekapasiteten i denne perioden. Det skal bli spennende å se om vi finner ut av hva det er som karakteriserer den gruppen hvor lungekapasiteten øker. Det er jo en positiv utvikling, fordi det kan bety at lungene har en viss evne til regenerering. Klarer vi å stimulere nydanning av lungevev, så ville det være fantastisk.

Kan skyldes bakterie

Et av de store spørsmålene leger har stilt seg, er hvorfor noen røykere utvikler kols, mens andre går fri. Man har tenkt at det er noe arvelig som ligger til grunn. Etter grundig leting har man funnet flere gener koblet til kols, men de betyr relativt lite.

- I og med at det ikke er gitt at du utvikler kols dersom du røyker, så har vi lenge antatt at de som utvikler sykdommen er arvelig disponert for den. Men så langt har man ikke klart å finne noe kols-gen, og dermed åpner man for at ikke arvestoffer alene ikke kan forklare hele bildet.

- Den andre forklaringen, en forklaring som er veldig «hot» akkurat nå, er at sykdommen skyldes  bakterier. Inntil for få år siden trodde man at lungene var sterile, at det ikke fantes bakterier der i det hele tatt. Nå har man erkjent at det faktisk er en hel masse bakterier der.

- Det som kan være mulig, er at en røyker forskyver balansen mellom de snille og de slemme bakteriene, for å si det litt enkelt, sånn at de slemme får overtaket. Får en røyker da en betennelse på toppen, så kan dette samlet bidra til at de utvikler kols.

Etter disse nye holdningene rundt kols opplever Bakke en helt annen stemning hos sine pasienter.

- De får en helt ny tenning, de smiler. Jeg har pasienter som sier til meg at de ser at de kanskje ikke får glede av disse nye oppdagelsene, men de vil gjerne være med i studiene sånn at andre kanskje kan få nytte av det. Det gir pasientene en mening.

Krevende sykdom å leve med

Er man hardt rammet vil kols være en tøff sykdom å leve med, mange kols-pasienter sliter ikke bare om dagen, men om natten også.

- Nær 80 prosent av pasientene sliter med nattesøvnen, og det er viktig at vi som leger også snakker med dem om dette. Mange våkner utslitt, og gjør de det, så må vi se på hvordan vi medisinerer dem. Røykeslutt og økt fysisk aktivitet vil også hjelpe på nattesøvnen.

Trening er viktig

Kols er egentlig betegnelsen på en gruppe sykdommer som rammer bronkiene og lungene. Sykdommen skaper obstruksjoner i luftveiene, som gjør at det blir tyngre å puste. Røyking gir økt risiko for kols, men det er ikke mer enn oppunder 25 prosent av røykere som utvikler kols.
En annen risikofaktor er forurenset luft for enkelte yrkesgrupper som asfaltarbeidere, bønder, frisører, bakere og billakkerere, blant annet.

Medisinskfaglig rådgiver i LHL, Olav Kåre Refvem, forteller at  noe av det viktigste er at man kommer seg til lege fortest mulig dersom man har mistanke om at man har kols.

- Kommer man seg til lege på et tidlig tidspunkt, og får en riktig diagnose og riktige medisiner, kan man stoppe eller forsinke sykdomsutviklingen. En avgjørende og viktig faktor er å slutte å eksponere seg for stoffer som forverrer tilstanden, man må for eksempel slutte å røyke.

Har man først fått påvist kols bør man komme i gang med trening  så fort som mulig, for å hjelpe kroppen med å utnytte surstoffet bedre.

- Uansett hvor dårlig du er, så er rehabilitering og trening av en veldig stor betydning. Trening øker muligheten til å økonomisere med surstoffet, cellene i kroppen blir i bedre stand til å benytte seg av surstoffet. Det er viktig at man trener så hardt at man bedrer kondisjonen, men det aller viktigste er at de som er syke mosjonerer på en måte de synes er hyggelig. Man kan leve et godt liv, selv om man har kols, bare man håndterer sykdommen riktig, avslutter Refvem.