Kronisk obstruksjon i luftveiene

Olav Kåre Refvem, lungespesialist ved Glittreklinikken, forteller at kols likner på astma, men forskjellen er at lungefunksjonen ved kols aldri blir helt normal fordi bronkiene aldri åpner seg helt igjen.

- Det er en irritasjonstilstand i bronkien som gjør at slimhinnene blir fortykket, og flimmerhårene blir ødelagt etter hvert, sier Refvem.

- En kronisk obstruksjon i luftveiene. Den defineres utfra endringene sett ved testing av lungefunksjonen (spirometri). Symptomer er gjerne tyngre pust ved anstrengelse, og etter hvert kan det bli stadig verre hvis sykdommen utvikler seg, forklarer Refvem. Kols fører til mer hoste, og en økt mengde oppspytt  som er vanskeligere å få hostet opp. Derfor oppstår det også hyppigere infeksjoner i luftveiene.

- Årsakene til kols er ofte den samme, i følge overlegen.

- Som regel er det røyking som ligger bak. Den kan også relateres til yrkesskade i noen situasjoner, men det vanligste er røyking.

Mange udiagnostiserte

I følge Refvem er det svært mange som ikke vet at de har kols.

- Av 400 000 som har en eller annen grad av kols i dag, er det opp mot  250-300 000 som ikke har fått stilt diagnosen.

Refvem mener det er viktig at de som merker at de har fått redusert pust tar mot til seg og oppsøker legen for å utrede årsakene, og at legene tenker på at spirometri  bør gjøres som en hyppig undersøkelse i slike situasjoner.

- Kols er ikke vanskelig å påvise, selv om det i dag nok ikke alltid er tilfredsstillende kompetanse hos alle helsearbeidere. Ved målrettet innsats over tid vil det blir bedre etter hvert, forteller overlegen.

Symptomatiske pasienter

Kolspasienter har ofte symptomer selv med medikamentell behandling.

- Det er en del av sykdommen at dersom man har fått en kols som har kommet et stykke på vei, så vil medisiner kunne redusere symptomer. Likevel vil mange ha symptomer uansett hva man gjør for dem medikamentelt, forteller Refvem.

- Det er viktig å inspirere disse personene til å trene, legge om livsstilen, til å leve sunt og aktivt. Dersom man er fysisk aktiv og får trent musklene kan det øke surstoffopptaket i muskelcellene som da nyttiggjør seg surstoffet fra lungene på en mer effektiv måte. Da kan man øke sin kapasitet ganske vesentlig uten å bli så anpusten, forklarer overlegen.

Liten oppfølging

Refvem var med på å utarbeide den nasjonale retningslinjen for behandling og oppfølging av kols. Denne kom ut i 2012, og i den er det lagt opp forslag til hvordan man skal følge opp disse pasientene regelmessig for å gi dem et tilbud som er enda bedre.

- Altfor få følger dem opp i dag, og skal bedre oppfølging av pasientene, kan man forholde seg til det som er omtalt i retningslinjene, forteller Refvem. 
Medikamenter spiller også en viktig rolle i behandlingen av kols.

- Mennesker som har kols tar ofte mange forskjellige typer medisiner, og det er viktig å effektivisere medikamentbruken deres. Færrest mulig medikamenter, med mest mulig virkning, sier Refvem.

Kvinner øker mest

I følge Refvem kan det virke som om kvinner lettere får skader på lungene ved røyking, men man vet ikke helt sikkert hvorfor.

- Man kan ikke forklare denne effekten. Det er blitt sagt at kvinner har mindre lunger, men om det er noen god forklaring, det er jeg ikke sikker på, avslutter Refvem. 

Fakta om kols

  1. Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) kjennetegnes ved at luftveiene er blitt varig «trange» slik at det er tungt å puste.
  2. Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og innen 2020 vil kols være den tredje største dødsårsaken internasjonalt.
  3. Tobakksrøyking er den største enkeltårsaken til kols, og er i Norge årsaken i to av tre tilfeller.
  4. Kols utvikles gradvis, og det kan ta 30-40 år før de første symptomene melder seg.
  5. Kols kan enkelt påvises ved å måle lungefunksjonen (spirometri) hos lege.