Åreknuter er slyngede samleårer (vener), de er gjerne tre til fire millimeter i størrelse og ligger ut mot huden. Åreknuter dannes ved at det skjer en endring i samleåreveggen, akkurat hvorfor dette skjer vet man ikke sikkert, men for de fleste er åreknuter genetisk betinget. Rundt en tredjedel av befolkningen har åreknuter og forekomsten er like stor hos kvinner som hos menn.

Utløsende faktorer

- Forekomstene øker med alderen, og kan inntreffe fra slutten av tenårene. Enkelte ting, som for eksempel graviditet, kan også utløse åreknuter, og det er årsaken til at vi ofte ser åreknuter i tidligere alder hos kvinner enn blant menn.

- Overvekt kan medvirke til åreknuter, det samme kan røyking. Hvis man er disponert for åreknuter og står mye, så kan det også forverre situasjonen, forteller Thomas Hayes som er karkirurg på Scandinavian Venous Centre.

I tillegg til at noen plages av det rent kosmetiske ved å ha åreknuter kan det også gi plager som kløe, smerter, tyngdefornemmelser, urolige ben og kramper om natten, eksem, leggsår.

- Den viktigste årsaken til behandling er å unngå åpne leggsår som kan forekomme som følge av åreknutene, sier Hayes.

Behandling

Tidligere benyttet man en metode som het stripping, da gikk man inn i lysken eller i knehasen og dro ut en stor blodåre. Med denne behandlingen var det rundt 30 prosent tilbakefall og man ble gjerne sykemeldt i 14 dager etter inngrepet. Dagens behandling foregår enten termisk eller kjemisk. Ved kjemisk behandling bruker man et slags skum eller lim som injiseres inn i hovedstammen og skaper en reaksjon i åreveggen. Tilbakefallshyppigheten ved denne metoden er opptil 20 prosent.

- Langt bedre resultater får man med termisk behandling. Behandlingen kan gjennomføres med vanndamp, radiofrekvensbehandling eller laser. Prinsippet med termisk behandling er likt, og vi benytter laser.

- Behandlingen skjer ved at huden punkteres, deretter går vi inn i den syke åren med en fiber, varmen fra laseren sveiser blodåren sammen og stopper blodstrømmen i den syke åren. Blodet går i de friske årene isteden, forklarer Hayes.

Etter laserbehandlingen fjernes de synlige åreknutene med en såkalt heklenålsmetode.

- Det er rutine at vi både fjerner selve årsaken, men også de synlige åreknutene, for det er jo det som pasientene ofte er mest opptatt av, tilføyer Sissel Finvold som er operasjonssykepleier på Scandinavian Venous Center.

Målrettet

Selve undersøkelsen i forkant gjøres med ultralyd som er en svært nøyaktig metode. Det gjør at behandlingen kan gjennomføres mer målrettet og bidrar til færre tilbakefall. Alle blir innkalt til en kontroll cirka ett år etter inngrepet.

- Laserbehandling er en god behandlingsmetode, tidligere ble pasientene kanskje sykemeldt i to uker etter et inngrep. Med laserbehandling er pasientene hos oss i tre timer og kan som regel gå på jobb som vanlig dagen etter, avslutter Hayes.