Den internasjonale trenden innenfor hjertekirurgi går i retning av at man arbeider med å finne  operasjonsmetoder som er mindre invasiv. Det vil si at operasjonene kan gjennomføres med mindre fysiske inngrep enn tidligere.

- Særlig innenfor klaffekirurgien er dette aktuelt. Når vi byttet ut hjerteklaffer tidligere var det vanlig å åpne hele brystbenet for å komme til, men nå finnes det metoder som gjør det mulig å bytte ut hjerteklaffer igjennom bare en liten hudåpning, sier Stein Rynning som er avdelingsoverlege ved kirurgisk avdeling på Feiringklinikken.

Fordelen med metoden de benytter på klinikken er nærmest åpenbar:

- Pasientene kommer seg raskere etter operasjonen, de blør mindre og vil også få mindre smerter i ettertid. Rent kosmetisk er det også et poeng at pasientene bare får et lite arr med denne metoden, mens de tidligere hadde et arr som gikk over hele brystet, forteller avdelingsoverlegen.

Metoden har vært brukt i utlandet en stund, men den er forholdsvis ny i Norge. Ved Feiringklinikken har metoden vært i bruk i cirka ett år.   

Hjerteklaffer som ikke må sys

- I dag har vi også en metode som gjør at vi ikke lenger trenger å sy fast hjerteklaffene når vi bytter dem. Dette er også nytt. Med denne metoden fører vi hjerteklaffene ned og spenner dem ut, og da fester de seg av seg selv, sier Rynning.

- Denne metoden gjør at hjerteklaffoperasjonene går langt raskere enn tidligere, og det er nok dette som har vært det mest revolusjonerende i utviklingen hos oss.

Det er en vanlig oppfatning at det er forbundet med stor risiko å bli hjerteoperert, men det stemmer ikke. Statistikken viser tvert i mot at risikoen for komplikasjoner, eller at noe skal gå galt, er svært liten.

- Faktisk er risikoen ved klaffeoperasjoner og by-pass-operasjoner bare et promilletall og langt under èn prosent, forklarer Rynning.

Vår største folkesykdom

Det er mange som ikke er klar over at hjerte- og karsykdommer krever langt flere liv enn det kreft gjør og at disse sykdommene utgjør den hyppigste dødsårsaken i Norge.

- Selv om hjertesykdom først og fremst rammer eldre og gjennomsnittsalderen er økende i befolkningen, så har ikke forekomsten av hjerteinfarkt økt de siste årene. I dag behandles flere med utblokking av kardiolog, men for mange er operasjon et bedre alternativ, sier Rynning.

Når det gjelder klaffeoperasjoner har disse økt de siste årene og her er gjennomsnittspasientene gjerne rundt 70 år når de blir operert.

Rehabilitering av hjertepasienter

 

  • Mye av rehabiliteringen av hjertepasienter går ut på undervise dem om hva de kan gjøre, hva de bør gjøre og hva de bør unngå å gjøre.
  • Et viktig aspekt av rehabiliteringen er at pasientene skal føle større trygghet rundt sin egen situasjon.
  • En viktig del av rehabiliteringen går på å påvirke hjertepasientene, og hjelpe dem slik at de får en sunnere livsstil gjennom kosthold og aktivitet.
  • Studier har vist at god rehabilitering både kan forlenge levetiden og øke pasientenes tilbakevending til arbeidslivet etter hjertesykdom.