Leif Næss, Karkirurg Foto: Martin Fremtveit

– Åreknutekirurgi har gått fra å være lite prioritert på offentlige sykehus, gjerne utført av utdanningskandidater, til å bli et felt også de dyktigste kirurgene ønsker å jobbe med. Dette skyldes blant annet at behandlingsmetodene er blitt mye bedre, sier Leif Næss, som er spesialist i kirurgi ved IbsenSykehuset. Tidligere var det vanlig at en av de store venene ble dratt ut med ståltråd etter en enkel undersøkelse av kirurg. Det var grove metoder, lang rehabilitering og en god del tilbakefall.

Rett på arbeid

I dag dras ikke venen ut, men lukkes i stedet med laser eller vanndamp som føres opp i venen som er ødelagt. Energien ødelegger funksjonaliteten til åren, og dermed åreknutene. Kroppen finner selv nye veier som tar over funksjonen til den ødelagte venen. Kirurgi i lysken unngås, og det resulterer i at rekonvalesenstiden blir minimal. – Det er også en fordel at inngrepet gjennomføres med lokalbedøvelse eller lett narkose. Tidligere fikk pasienten beskjed om å gå hjem og sitte stille med benet høyt i lengre tid etter operasjonen. Nå kan de fleste gå rett på arbeidet etter inngrepet. Dette gir også en stor gevinst for samfunnet, sier Næss.

Bedre presisjon

Kirurgen legger vekt på at utvelgelsen av hvem som bør få et inngrep utført har blitt bedre de siste årene.
– Pasienten blir undersøkt med ultralyd, hvor vi kan se hvilke kar som er ødelagt. Dette gir en mye bedre presisjon enn tidligere.   Ved IbsenSykehuset har de i fire år benyttet de nyeste metodene for åreknutefjerning. Næss ønsker å opplyse om at erfaring tilsier at inngrepet også kan medføre noen mindre, negative konsekvenser.
– Det kan komme smerte i lysken der karene er store og det kan oppstå blødninger under huden. Dermed kan det oppstå misfarging av huden, og i noen tilfeller blir de varige. Man kan få brune eller blå flekker. Dette blir imidlertid borte hos de fleste over tid. Ofte kan disse også fjernes med laser.