Frode Jahren, Generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)Foto: Christopher Olssøn

Kunnskap om sammenheng mellom kosthold og helse er i utvikling. Det kan man blant annet se av antall medieoppslag om tips til bedre helse. Det letteste ville selvfølgelig være om sannheten om sunt og riktig kosthold var hugget i stein en gang for alle. Men slik er det ikke. Forståelsen av kompleksiteten i hvordan maten vi spiser påvirker oss og helsa vår øker.

Hva er da godt for hjertet?

Helt fram til i våre dager har det vært allment kjent at hvis man spiser for mye fett, tetter blodårene seg og du får hjertesykdom. Nå kommer det stadig flere eksperter som hevder at denne sammenhengen ikke er så klar som vi har trodd. Bytt ut mettet fett med sunnere fett, som umettet, vegetabilsk fett. Man skal ikke unngå alt mettet fett – det er som alltid et spørsmål om mengde.

Fett ble en stund sett på som et negativt næringsstoff, noe kroppen ikke har godt av. Men fettstoffer har viktige oppgaver i kroppen, blant annet som energilager. Noen fettsyrer er essensielle, det vil si at vi må få dem i oss gjennom kosten. Bytt ut mettet fett med sunnere fett, som umettet, vegetabilsk fett. Man skal ikke unngå alt mettet fett – det er som alltid et spørsmål om mengde. Synet på sukker har også endret seg, og sammen med salt har sukker blitt den nye «giften». Det vi vet er at for mye av både salt og sukker ikke er bra for helsa. For mye salt i maten gir økt blodtrykk, og mindre salt i kosten vet vi reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Nordmenn spiser cirka ti gram salt per dag, mens det anbefalte inntaket er maks seks gram. Så mye som 70–80 prosent av saltet får vi gjennom bearbeidet mat og ferdigretter. Posesuppe er en saltbombe. Fire-fem desiliter suppe tilfører kroppen alt saltet du trenger på en dag. Spekemat, kjøtt- og fiskepålegg, pølser, brød og ost inneholder også mye salt. Et godt råd er å bruke rene råvarer ved tilberedning av mat. Det er en enkel måte å minske saltinntaket på.

Opp av sofaen!

«Stillesitting er den nye røyken» sto det å lese i en dagsavis her i vinter. Fysisk inaktivitet er en like viktig risikofaktor som røyking, kolesterol og høyt blodtrykk når det gjelder livsstilssykdommer.
Fysisk aktivitet kan være så mangt, alt fra toppidrett til det å gå en tur. Alle kan gjøre noe, og litt fysisk aktivitet er bedre enn ingen. Forskning viser at det å være i fysisk aktivitet 30 minutter hver dag, gir en betydelig helsemessig effekt. Det kommer ikke an på hvor mye du svetter, men hvor mye du sitter! Også for lungesyke er det viktig med fysisk aktivitet. Det er dokumentert at fysisk aktivitet hos lungesyke gir bedre funksjonsevne og livskvalitet.

Vår nye folkesykdom

Omtrent 400 000 i Norge har kols, og av disse er 300 000 uten en diagnose. Det betyr at de enten kommer til å oppdage sykdommen for sent slik at den ikke kan behandles, eller de kommer til å leve med dårlig pust, hoste og slim uten å få bedret livskvaliteten.
Hvis man oppdager og konstaterer at man har kols tidlig nok, kan symptomene påvirkes og sykdomsutviklingen bremses. Tidlig påvisning av kols sikrer best effekt av tiltak og behandling. Flere kunne kanskje unngå å falle ut av arbeidslivet, men beholde livskvaliteten med meningsfylt arbeid og gode kolleger!

Røykeslutt-app

Røyking er den vanligste årsaken til kols og en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. LHL har utviklet en egen røykslutt-app som alle med smarttelefon kan laste ned gratis. Denne har hjulpet mange med å slutte med røyking, og tilbakemeldingene vi får er veldig positive.

Gi deg selv et bedre liv!