Det er musklene og nervene i urinveiene som jobber sammen for å holde urinen i blæren, for deretter å slippe den på riktig tidspunkt. Nervene bærer meldingene fra blæren til ryggmargen og hjernen, og forteller dem enten å stramme musklene, eller å slippe taket. I en nevrogen blære fungerer ikke nervene som bærer disse meldingene skikkelig. Blæren får rett og slett ikke beskjed om hva den skal gjøre. Dette fører til ulike komplikasjoner. Det kan oppstå urinlekkasje fordi musklene som holder urinen ikke får det rette budskape. De får altså ikke beskjed om å fortsette å holde urinen i blæren.

Nevrogen blære oppstår gjerne hos mennesker med multippel sklerose, eller etter uhell som forårsaker skader på hjernen eller ryggmargen.

Man kan også få det motsatte problemet, såkalt urinretensjon, og også her er det meldingene til blæren som svikter. Musklene får ikke beskjed om å slippe taket. Dette kan føre til skader på de små blodårene i nyrene, fordi blæren blir for full og skaper et press, noe som kan resultere i blod i urinen. En annen komplikasjon som kan oppstå er at man får infeksjon i blære eller urinledere, fordi urinen holdes for lenge inne i kroppen.

Andre symptomer på at man har en nevrogen blære kan blant annet være urinveisinfeksjon, nyrestein, lavt urinvolum ved vannlating, hyppig vannlating og en opplevelse av at det haster, at det drypper urin og at man ikke opplever at blæren fylles.

Ulike årsaker og ulike behandlinger

Nevrogen blære oppstår altså gjerne hos mennesker med multippel sklerose, eller etter uhell som forårsaker skader på hjernen eller ryggmargen. Mennesker som har hatt hjerneslag kan også oppleve problemer med vannlatingen. Det samme gjelder pasienter med diabetes, akutte infeksjoner eller genetiske nerveproblemer.

Behandlingen kan omfatte innsetting av et kateter eller et hult rør for å tømme blæren med jevne mellomrom.

Det er ulike måter for behandling av en nevrogen blære, og behandlingen som velges blir avgjort basert blant annet på alder, generell helse og din medisinske historie, i tillegg til alvorlighetsgraden og pasientens toleranse for ulike medikamenter og prosedyrer.

Behandlingen kan omfatte innsetting av et kateter eller et hult rør for å tømme blæren med jevne mellomrom. Man kan også få forebyggende antibiotikabehandling for å redusere forekomsten av infeksjoner. Det er mulig å plassere en kunstig lukkemuskel som innebærer plasseringen av en kunstig mansjett rundt halsen av blæren. Her vil det fortsatt være behov for et kateter for å få tømt blæren helt. Det er også mulig med kirurgiske inngrep. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjøre enkelte øvelser for å styrke bekkenbunnsmuskulaturen.

Kilder: IW Olobot helse, Norsk Medisinsk Senter, Norsk Legemiddelhåndbok 265health.com