Mellom 70-90% av personer med MS får i ulik grad et vannlatingsproblem, enten forbigående eller varig. Ved MS angripes fettlaget (myelin) som isolerer nervetrådene, og signalet fra hjernen til de forskjellige vannlatingssentrene forstyrres. Dette gjør at MS-pasienter kan rammes av mange ulike typer vannlatingsforstyrrelser; noen kjenner aldri trang til å gå på toalettet, mens andre opplever sterk trang selv med tilnærmet tom blære.

Mange typer behandling

- Etter en grundig utredning prøver vi å tilpasse rett behandling, forklarer Gjerald. – Man begynner ofte med bekkenbunnstrening, blæretrening og rett sitte-/ståstilling på toalettet.

Hun fortelller at noen også opplever effekt av elektrobehandling for å stimulere nervene i eller utenfor blæren.

- Dette er en behandlingsform vi anbefaler gjøres i samarbeid med fysioterapeut, da oppfølging over tid er viktig, forteller hun.

- De som ikke klarer å tømme blæren naturlig, får opplæring i å tappe blæren med et kateter. Videre kan man bruke medikamenter som demper en overaktiv blære.

Hun presiserer at både behandling og grad av oppfølging avhenger av hvilken type vannlatingsproblemer man har. Derfor er det viktig å kartlegge dette så fort som mulig. Mange kan unngå å måtte bruke medikamenter hvis de blir utredet riktig.

Et vanskelig tema

- En stor utfordring er å få rammede til å ta opp problemet med helsepersonell, det er fremdeles et vanskelig tema for mange. Vær frimodig og ta kontakt med helsepersonell som MS-sykepleier, uroterapeut eller lege hvis du opplever vannlatingsproblemer, avslutter hun.