Problemet kommer den dagen vi ønsker å arbeide

Vi er heldige i Norge som har en velferdsstat som følger oss fra vugge til grav. NAV hjelper oss om vi blir syke. Vi blir ikke rike av å bli trygdet, men vi overlever. Problemet kommer den dagen vi ønsker å arbeide. NAV stiller med tiltak som er lite målrettede og arbeidslivet er lite interessert i å ansette personer med funksjonsnedsettelser. En nylig utgitt rapport fra arbeidsforskningsinstituttet viser at det bare er syv prosent av norske arbeidsgivere som er interessert i å ansette personer med funksjonsnedsettelser. Årsakene til denne skepsisen sies å være frykt for svekket produksjon og produktivitet, økte arbeidskostnader, økt sykefravær samt økonomisk tap om ikke inkluderingen lykkes. Samtidig er det noen få lys i denne tunnelen. Arbeidsgivere som har hatt erfaring med ansatte med funksjonsnedsettelse er interessert i å gjøre det igjen. La oss håpe at flest mulig får denne erfaringen og klarer å spre det gode budskap. Til tross for at vi har et NAV som er lite målrettet må det være lov å håpe på at nå når NAV skal gjenvinne A’en i NAV så vil vi få endringer. Mange av NAV’s redskaper er gode og trenger å formidles riktig til potensielle arbeidsgivere.

IA-avtalen biter seg selv i halen

I tillegg til at NAV har en rekke tiltak for å hjelpe utsatte grupper inn i arbeid har Norge en egen avtale om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. IA-avtalen har som målsetning å få ned sykefraværet, samt øke inkluderingen av personer med funksjonsnedsettelser og seniorer i arbeidslivet. Dette er en avtale som biter seg selv i halen. Hvem er det som ønsker å satse på de syke når nedgang i sykefravær er det overordnede målet? Avtalen i seg selv bidrar til ekskludering! Fremdeles hegner vi om denne avtalen og reforhandler den villig vekk uten å diskutere denne uintenderte konsekvensen. Et stort fokus på å få ned sykefraværet har redusert mulighetene for personer med funksjonsnedsettelser til å komme i arbeid eller bli værende i arbeid.

 

Av Kristin Elisabeth Floer