Det er høsten 2008, og Steinar Årset står utenfor foreldrenes hus i Asker og tar seg en røyk. En tilsynelatende helt vanlig dag snus på hodet, idet han begynner å miste følelsen i høyrefoten. Han tramper i bakken for å vekke den til live, men foten gir ikke respons. Han sendes til Rikshospitalet for utredning. To uker senere blir han diagnostisert med Multippel Sklerose, eller MS. 22 år gammel har han fått en uhelbredelig sykdom som rammer sentralnervesystemet og kan være sterkt handikappende.

Bare tre måneder etter diagnosen drar han til Australia for å studere. Han vil takle problemene på egenhånd, og forteller ingen om sykdommen. Under en joggetur kollapser han i en grøftekant, og han bestemmer seg etter hvert for å flytte tilbake til Norge. Han starter nye studier i Trondheim. Han sliter fortsatt med depresjoner og utmattelse tilknyttet sykdommen, og begynner å gå turer i marka.

– Jeg var mye på tur med pappa da jeg var liten. Å gå ute i naturen ga meg en glede jeg ikke fant noen andre steder. Jeg opplevde en mestringsfølelse for første gang på veldig lenge, det ga meg fri fra alle de daglige utfordringene. Det ble en pågående prosess der jeg søkte mer og mer til naturen, forteller han.

Norge på langs

– Ideen om å gå turen kom til meg da jeg hadde gått ti dager alene i Jotunheimen. Jeg følte meg mer og mer tilstede i nuet mens jeg gikk, forklarer Årset.

Han hadde alltid vært eventyrlysten, og hadde lest at Lars Monsen en gang gikk Norge på langs, fra Lindesnes til Nordkapp. En strekning på 3000 kilometer.

- Jeg tenkte, kan det være mulig for en med MS å gjennomføre en sånn tur? Jeg trengte en personlig utfordring, noe som virkelig ville være en opplevelse. Det hadde gått seks år siden jeg fikk diagnosen, og jeg følte tidspunktet var riktig.

Planleggingen ble en heltidsjobb, og gjennom vinteren 2014 og den påfølgende våren gjør han de nødvendige forberedelsene. Han kjøper 46 kart for å finne den beste ruten. Sykehus i Drammen, Trondheim, Mosjøen, Bodø og Harstad blir stoppesteder for påfyll av medisiner.

Reisen

18. april 2015 tar han første steg i en reise som varer i 170 dager.

– Jeg var litt hårete i målet før jeg dro på tur. Jeg var i god form og følte meg veldig godt forberedt, men ting blir aldri helt som man regner med. Været og formen varierer sånn fra dag til dag. Den første måneden var det tåkete og dårlig sikt. Regnet øste ned i mai og juni.

Etter hvert føler han at utstyr blir mer og mer overflødig, og han tar bare med seg det som er ytterst nødvendig. De viktigste eiendelene er teltet, en gryte og tollekniven.

– I begynnelsen hadde jeg mye motivasjon. Det var så mange som hadde tatt del i planleggingen før reisen, og i starten bærer man mye av det med seg. Etter hvert blir man klar over hvor alene man er. Det er en veldig frigjørende og tung følelse på én gang, forteller han.

De to siste månedene får han betennelse i foten.

– Det var vanskelig, men til slutt handler det bare om å sette den ene foten foran den andre. Allikevel ble jeg klar over hvor viktig det er å ha andre mennesker i livet sitt. Ingen kan utrette alt alene.

Han opplevde selv ingen tegn til sykdommen på turen, og sier ensomheten var det mest krevende.

Tiden videre

I dag holder Steinar Årset inspirasjonsforedrag der han forteller om opplevelsene sine. Han planlegger en ny tur i 2017, der han vil gå sammen med andre rammet av MS. Til de som har fått påvist sykdommen gir han følgende råd:

– Noen ganger må man akseptere at ting tar tid. Alle har lyst til å håndtere en krise i livet sitt umiddelbart. Gi det litt tid. MS er en individuell sykdom som rammer veldig forskjellig, men alle har muligheten til å utfolde seg fysisk på sine egne premisser. Det viktigste er å ikke begrense seg, uansett hvilke forutsetninger man har.