Sykdommen Multippel Sklerose, eller MS, har eksistert i flere hundre år, men ble først navngitt av den franske nevrologen Charcot på slutten av 1800-tallet. Gåten er ennå ikke løst, man vet ikke helt hva det er som forårsaker sykdommen, men man ser på mange, små faktorer som til sammen bidrar til utvikling av sykdommen.

Hanne Finstad Harbo, professor og overlege i nevrologi. Foto: UIO

På Oslo Universitetssykehus jobber en gruppe forskere med kartlegging av sykdommen. Gruppeleder for forskningsgruppen, professor og overlege i nevrologi, Hanne Flinstad Harbo, sier at denne forskningen ikke bare handler om å komme med de banebrytende funnene.

- Vi er ikke bare forskere, vi er også klinikere, og behandler rundt tusen pasienter i året. Det at vi er så opptatt av dette feltet gir oss en unik innsikt i sykdommen, og kan derfor gi en god vurdering av de ulike behandlingsalternativene. Vi kan gi vår kunnskap videre til pasientene.

Et komplekst bilde

Forskningsgruppen ser på ulike faktorer som bidrar til at et menneske utvikler MS, og det er en rekke faktorer som spiller inn.

- Oppfatningen i forskerverdenen er at det er et samspill mellom arv og miljø som forårsaker MS, og når det gjelder miljø, så er det enkelte faktorer som har utmerket seg, forteller Harbos kollega i forskningsgruppen, nevrolog og doktorgradstipendiat Pål Berg-Hansen.

Pål Berg-Hansen, nevrolog og doktorgradstipendiat. Foto: Ram Gupta

- Vi har sett at man er mer sårbar for MS dersom man har hatt kyssesyken.

- Vi har også en større risiko for å få MS hvis man røyker, hvis man har lavt D-vitamin, og hvis man har vært overvektig i barndom eller ungdom. Det vi også vet er at det ikke er en arvelig sykdom, men at du har en større risiko for å utvikle sykdommen hvis noen i din nære slekt har sykdommen.

Store fremskritt

Forskerne har gjort store funn de siste ti årene, ved å kartlegge tusenvis av pasienter over hele verden. De har sett over 150 ulike genvariasjoner som hver for seg gir et lite bidrag til økt risiko for sykdommen.

- Poenget er å kartlegge hvilke mekanismer som påvirkes av de ulike genvariasjonene. På lang sikt kan vi si mer om hvorfor sykdommen utvikler seg, og dernest utvikle medisiner som påvirker de ulike signalveiene. Vårt fokus er å finne gode medisiner, og å stille diagnosen tidlig sånn at vi hindrer effektene best mulig. Vi jobber for å finne ut av hvilken medisin de ulike pasientene vil ha best av, for å forebygge handikap, avslutter Harbo.