Det er viktig å ikke falle utenfor samfunnet. Man må bidra med det man kan og tilrettelegge livet sitt i forhold til situasjonen man er i, forteller Nina Kvernmo. Hun har hatt multippel sklerose (MS) i snart 17 år. MS er en sykdom i sentralnervesystemet som rammer hovedsakelig i en alder mellom 20 og 40 år og er dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. I Norge er det i dag mellom 7000 og 8000 personer som har fått sykdommen, og hvert år får cirka 300 nye personer diagnosen.
 

Har lært seg å leve med MS

For læreren Nina fra Molde har sykdommen gått ut over blant annet førligheten, synet og generell livskvalitet. Men hun har lært seg å leve med det. – Det var i november 1996 at jeg ble akutt syk første gang, etter at jeg tidligere samme år hadde slitt med lite følelse i beina. Dette spredte seg opp til brystet, og jeg følte meg til slutt nesten følelsesløs fra brystet og ned. Jeg var da 31 år gammel og visste lite om hvorvidt dette egentlig var MS, forteller Nina. Det ble først konstatert at hun hadde en betennelse i ryggmargen, men denne ble bedre og Nina begynte å jobbe igjen. Det gikk ikke bra. – Da jeg fikk tatt ryggmargsprøver, så de at jeg hadde MS

 

Det finnes hjelp

Selv om Nina har hatt en relativt mild form av sykdommen og ikke slitt med store lammelser eller funksjonsnedsettelser, har likevel diagnosen påvirket livet hennes i stor grad. – Jeg har slitt med mindre følelse i armer og bein, jeg har hatt problemer med å gå til tider, jeg har hatt synsforstyrrelser, balanseforstyrrelser og MS-relatert utmattelse, noe som innebærer å ha en kronisk følelse av å være sliten og trøtt hele tiden uten at man skal være det. Heldigvis finnes det hjelpemidler, sier hun. Det finnes i dag ingen medisin som kan kurere MS, men det finnes medisiner som kan bidra til å holde sykdommen tilbake. For Nina ble først sprøyter et viktig hjelpemiddel. – Jeg har brukt sprøyter i 12–13 år nå, etter at jeg fikk tilbud om det i år 2000. Jeg satt da selv tre sprøyter i uka, noe som hjalp meg godt og som gjorde at sykdommen ble mer forutsigbar. Før dette visste jeg aldri hvordan helga ble eller hvordan ferien utartet seg, men sprøytene holdt det mer i sjakk, forteller Nina.
 

Helt ny kapsel

Det er derimot flere bivirkninger med å sette slike sprøyter, og til tider noe upraktisk å måtte bære med seg sprøyter for å sette dem hvor enn man skal. Og selv om Nina etter hvert begynte med en ny type sprøyte med mindre bivirkninger som skal settes hver dag, ønsker hun nå å ta i bruk det siste nye innen MS-medisin. Det er nemlig nå mulig å ta kapsler i stedet for sprøyter. – Det er selvfølgelig enklere å ta kapsler, og i tillegg er visst disse nye medisinene dobbelt så effektive, forteller Nina. Hun har selv ikke begynt med kapsler, men kjenner flere som har begynt med dem og som har gode erfaringer med det. – Det er sikkert noen bivirkninger også med disse, det er det med nesten all medisin, men jeg ønsker å begynne med dem nå for å opprettholde de funksjonene jeg har, sier Nina, som oppfordrer andre som sliter med MS om å vektlegge hva som er god livskvalitet for dem. – Jeg har selv flyttet nær naturen og sjøen for å kunne bevege meg og få frisk luft. Det føles godt for meg, avslutter Nina.

Christian Ingebrethsen
redaksjonen@mediaplanet.com

Multippel sklerose -  Hva er MS ?

  • Multippel sklerose, eller MS, er en sykdom i sentralnervesystemet. Den rammer hovedsakelig i en alder mellom 20 og 40 år og er dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. I Norge er det i dag mellom 7000 og 8000 personer som har fått sykdommen, og hvert år får cirka 300 nye personer diagnosen.
  • Det finnes i dag ingen medisin som kan kurere MS, men det finnes medisiner som kan bidra til å holde sykdommen tilbake. De aller fleste lever et fullverdig og godt liv selv om de har blitt diagnostisert med MS, mens noen sitter i rullestol eller har andre fysiske begrensninger.
     
  • Sentralnervesystemet består av hjerne og ryggrad som inneholder nerveceller. Disse er designet for å sende nervesignaler til hele kroppen. Signalene er ansvarlig for mange funksjoner, inkludert balanse, fysisk koordinasjon, syn og minne. Ved MS angriper immunsystemet egne celler og man får det man kaller attakker eller betennelsesbrudd av sykdommen. Disse attakkene kan gi områder med arr i sentralnervesystemet og kalles sklerose eller lesjoner. Navnet multippel sklerose betyr ”mange arr”.