Av: MS Forbundet

Elin Holand (41) greide bare å gå 200 meter før hun måtte sette seg i rullestolen. Seksbarnsmoren fra Kjøllefjord ble utmattet av selv små anstrengelser, og hun klarte ikke de daglige syslene uten hjelp, forteller hun til Finnmarken.

Så leste hun om stamcelletransplantasjon ved MS. Hun søkte om å få behandlingen i Norge, men fikk nei. Etter at sambygdingene hadde samlet inn penger, fikk hun råd til å ta behandlingen i Moskva.

Seks måneder senere fullførte hun «Melkesyra», en tre kilometer lang kraftprøve, som inkluderer Sør-Varangers bratteste bakke!

Selve behandlingen er det ikke noe hokus-pokus ved. Stamceller hentes ut av pasienten, fryses ned og føres tilbake etter at immunsystemet er slått ut med cellegift. Det er den samme behandlingen som Gunhild  Stordalen fikk for systemisk sklerose og som brukes ved flere kreftformer.

Over 70 MS-pasienter i Sverige og over tusen på verdensbasis har fått behandlingen. Mange forteller om stor fremgang, noen er sykdomsfri  ti år etter behandlingen, men ikke alle har effekt. I Norge er seks pasienter behandlet.

Stamcelletransplantasjon er fortsatt utprøvende behandling ved MS, selv om flere studier viser svært gode resultater.  Årsaken er at studiene er for få og for små.

Forskning koster penger. Vanligvis tar legemiddelselskapene regningen når nye medisiner forskes frem. Ved denne behandlingen har industrien ingen ting å hente.

Nasjonal kompetansetjeneste for MS ønsker å starte et landsdekkende tilbud på Haukeland universitetssykehus for 25 MS-pasienter per år. Samtidig vil ekspertene ved sykehuset forske på behandlingen og resultatene.

Men et slikt tilbud om forskningsbasert behandling vil koste 20 millioner kroner per år i fem år, og de pengene finnes ikke.

Elin Holand fikk hjelp av sine sambygdinger.  MS-forbundet er imponert over engasjementet og givergleden.  Men det er noe galt med et system som tvinger MS-pasienter til å tigge penger fra familie, venner og lokalsamfunn for å få råd til en svært lovende behandling.

Fagmiljøet i Norge har vært avventende lenge. Nå skjer det noe på Haukeland. Helsepolitikerne på Stortinget må gripe sjansen, og sørge for at dette initiativet ikke renner ut i sanden.