Profil

Marianne Lillehagen, 42 år. Fra Oslo. Samboer og mamma til Dennis på ni år. Har MS og ble diagnosert i 2007. Ønsker å inspirere andre til å ha et positivt forhold til sykdommen, og være venn med sykdommen. Blogger om dette under navnet "Multiskrulla -en diagnose".

I dagens samfunn er det lettere å forholde seg til negativitet enn positivitet. Man skal ikke komme her og komme her. Du skal ikke tro du er noe bedre enn andre. Men å ha det litt fælt sammen, joda, det skal vi få til. Positivitet har blitt et negativt ladet ord. Men når har negativitet noen gang ført til noe godt?

Jeg har selv en kronisk sykdom. Jeg har MS, eller multippel sklerose. Jeg fikk diagnosen i 2007, men har hatt symptomer siden 1997.

Å få denne sykdommen var på ingen måte en positiv opplevelse, og jeg har vært igjennom de fleste følelser på skalaen. Sint, lei, såret, redd, skremt og ufattelig trist. Men ingen av følelsene hjalp. Ingen av disse følelsene vil fjerne eller gjøre sykdommen min bedre. Spesielt redselen tok tak i meg ofte, den var lammende og altoppslukende. Men det kom jo ikke noe godt ut av det.

Jeg tok et valg, og bestemte meg for å ha et positivt forhold til sykdommen min. Jeg har lært meg å le av dårlige dager, og utfordringer som dukker opp. Å prøve å holde på humøret, selv når det blåser som verst.

Det som sjokkerer meg er at jeg til stadighet får spørsmål om det er litt vel naivt å ikke ta sykdommen på alvor? Eller når jeg møter folk med samme sykdom som meg, som er så lei av all positiviteten min! Da blir jeg faktisk litt skremt! Hvem sier at jeg ikke tar sykdommen min på alvor? Jeg tar den meget alvorlig, jeg vil bare ikke bruke all energien min på tanker om ting som kan skje meg. Alt kan skje alle, det er det ingen som har noen garanti for.

Jeg har en ganske så snill variant av MS, og det er jeg utrolig takknemlig for. Positivitet har vært min viktigste medisin hele veien, og det, ja, det finner jeg ingenting negativt ved!