Anfallene varer som regel mellom fire og 72 timer, og er ledsaget av overfølsomhet for lys og lyd eller kvalme, uvelhet eller oppkast.

Med og uten aura

– De fleste migrenepasienter har denne type anfall som kalles migrene uten aura. Men enkelte har også migrene med aura, der nevrologiske symptomer som synsforstyrrelser, føleforstyrrelser eller taleforstyrrelser kommer før hodepinen, eller i løpet av anfallet, sier Aud Nome Dueland som er nevrolog ved Sandvika Nevrosenter.

Migrene deles også i to kategorier; episodisk og kronisk migrene, avhengig av anfallshyppighet.

– Ved kronisk migrene har pasientene hodepine i mer enn 15 dager per måned, hvor hodepinen er migrene minst åtte av de dagene. For å få diagnosen kronisk migrene må dette mønsteret gjenta seg i mer enn tre måneder, forklarer Dueland.

Kronisk migrene er en sykdom med stor negativ påvirkning på funksjonsnivå både for arbeid, hjemme og sosialt, legger hun til.

Medikamentell behandling

De som får et migreneanfall ønsker som regel å ligge i et mørkt, kaldt og stille rom.

– De fleste trenger medisiner for å redusere smertene, og noen har også behov for kvalmestillende. De vanligste anfallsmedisinene hører til medikamentgruppen triptaner, forklarer hun, og legger til at en del pasienter kan ha nytte av betennelsesdempende medisiner fra gruppen NSAIDS.

Noen ganger kombineres også triptaner og NSAIDS for å få best mulig effekt. I tillegg til smerter og kvalme opplever også mange pasienter andre utfordringer under anfallene.

– Det er svært vanlig at en del kognitive funksjoner, som for eksempel konsentrasjon, påvirkes. Mange føler at «tankene stopper». Dette kan ha betydning for arbeid og studier for dem som rammes.

Kan forebygge

Migrene er en kronisk sykdom som ikke kan kureres. Men det finnes medisiner for behandling og forebygging.

– Har man mer enn to-tre migreneanfall i måneden, bør det startes forebyggende behandling som kan redusere anfallshyppighet og -intensitet. De vanligste medikamentene her er blodtrykksmedisiner og midler mot epilepsi.

Dueland forteller at det også er utviklet nye medisiner for migreneforebygging som forventes å komme på markedet innen ett år.

– Studier har vist at de nye medisinene reduserer migrenehyppighet ved både episodisk og kronisk migrene, men det er ennå usikkert hvem som kan få disse medisinene og hvordan pris, finansiering og refusjonsordninger blir. I tillegg til medikamentell forebygging er det viktig å tenke forebygging ved å prøve å leve så regelmessig som mulig. Det innebærer sunt kosthold, at man er fysisk aktiv og at man passer på å få nok søvn, forteller hun.