FAKTA OM MIGRENE

  • Migrene kommer av det greske ordet hemicrani, som er smerter som rammer den ene siden av hodet.
  • Utløsende faktorer hos en som lider av sykdommen kan for eksempel være mat bestående av store mengder karbohydrater, alkohol, stress, mentalt press, stillesittende jobb foran en PC-skjerm.d.
  • Migrene er arvelig og mer vanlig hos kvinner enn hos menn.

Kun pasienter med kronisk migrene kan få denne støtten. Nevrolog og spesialist på behandling av kronisk migrene bør stille diagnosen og overvåke behandlingen. Allmennlege og spesialist innen hodepine, Tine Buckley Poole, ved Sandvika Nevrosenter, poengterer at også pasienter som lider av episodiske anfall, kan ha nytte av behandlingen. Pasienten må da betale behandlingen selv. Pasienter med kronisk migrene responderer best, de blir ikke nødvendigvis anfallsfrie, men får en reduksjon i både styrke og hyppighet av anfallene, forteller Poole. - Behandlingen kan føre til at pasienten går fra et liv med kroniske smerter til et liv med episodiske migreneanfall. Diagnosen ”kronisk migrene” gis først når du har hodepine 15 dager i måneden, der 8 av dem blir kategorisert som migrene.

Ikke psykosomatisk

Ved hjelp av et legemiddel mange vanligvis forbinder med skjønnhet, lammes procerusmuskelen i pannen og kan gi pasienten et liv med mindre migreneanfall. Anslagsvis er hele 500 000 mennesker i Norge er rammet av denne arvelige, hjerneorganiske sykdommen. Av disse har ca. 30.000 - 40.000 allerede utviklet kronisk migrene. Sykdommen migrene koster det Norske samfunnet ca. 5 milliarder i året. Andelen kvinner med migrene er 3 ganger så høy som menn. – Kvinner har flere triggerfaktorer, forklarer Poole. De hormonelle faktorene spiller en sentral rolle. Hver 5. yrkesaktive kvinne sliter med migrene. Ringvirkningene er mange og preger både familie og arbeidsplassen. Poole, avkrefter at sykdommen er psykosomatiske, ei heller knyttet opp mot sosiale klasser.

Mestringsstrategier

Før legen kan søke om refusjon av behandling, må det dokumenteres at vedkomne ikke responderer på andre behandlingsformer som eksempelvis anfallsforebyggende betablokker. Andre tiltak som kan være nyttig er nok søvn, hvile, mat, fysisk aktivitet, akupunktur, kosttilskudd som magnesium, omega 3 og B2-vitaminer, fysikalsk behandling, avspenningsteknikker og massasje, naprapati og kiropraktikk.