Migrene kan ofte kalles «et barometer for hvordan kroppen har det». Eksperter kaller det en kronisk anfallssykdom eller hjerneorganisk lidelse. Hodepine er kanskje det du først tenker på når du hører ordet migrene, men migrene er mer. Den som rammes har nemlig følgesymptomer, ifølge nevrolog Aud Nome Dueland.

Mørkt, kaldt og stille

– Hodesmertene ved migrene er ofte dunkende og ledsages ofte av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet. Mange får også smerter i nakken, og vanlige følgesymptomer er depresjon, nervøsitet, irritabilitet og svekket konsentrasjon. Du vil ha det mørkt, kaldt og stille under anfallet, og vi skiller primært mellom to migrener: Migrene uten og med aura. Mange kvinner har migrene i relasjon til menstruasjon, sier Nome Dueland.

Med og uten varsel

Før migreneanfallet setter inn, kommer forvarsler uten at alle er bevisst hva det er. Det er ofte gjesping, søvnighet eller for eksempel forsterket luktesans. Det kan komme opptil et døgn før hodepinen kommer.

Ved migrene med aura kan forvarsler være nevrologiske symptomer som synsforstyrrelse, føleforstyrrelse og/eller problemer med taleevnen. Det varer maks en time, og etterlater seg ingen endringer i nervesystemet. De fleste som har migrene har migrene uten aura, og hodepinen varer 4-72 timer. Varsler er en fordel for den som har medikamenter, problemet er at migrenen også slår til når du sover.

Migrene og menstruasjon

– For mer enn halvparten av kvinner med migrene har hodepinen en sammenheng med menstruasjon. Noen får den både i forbindelse med menstruasjon og ellers, mens andre kun får migrene i forbindelse med menstruasjonen.

- Hormonsystemet svinger i takt med menstruasjonssyklusen, det gjør at migrenen blir hyppigere og kraftigere. Når kvinner er i overgangsalderen kan også hormoner gå i ball, det kan ha betydning for migrene. Trøsten er at tallene for migreneanfall er bedre etter overgangsalder, sier Nome Dueland.

Unngå utløsende faktorer

Det er viktig å være bevisst på hva som utløser migrene, slik at du ikke trigger et anfall unødvendig. I tillegg til å være genetisk disponert vet vi om noen utløsende faktorer. For eksempel røyking, rødvin, stress, spesifikke matvarer og spesielle dufter. Det er smart å unngå utløsende faktorer, dog uten å få dårlig samvittighet, noen ganger kommer nemlig migrenen uten at det er mulig å finne en utløsende årsak.

Behandle – ikke kurere

– Du kan behandle, men ikke kurere migrene. Du blir ikke kvitt den, men ved å ta gode forholdsregler kan du oppnå lavere intensitet og hyppighet. En forebyggende behandling handler om medikamenter, og her er blodtrykksenkende medisin vanligst. Noen vil oppnå bedring ved bruk av antidepressiva eller antiepileptika, men medisiner har bivirkninger.

- For migrenepasienter er det viktig å komme seg ut av et dårlig spor, drive fysisk aktivitet, redusere sukkerinntaket og leve et sunt, regelmessig liv, sier Aud Nome Dueland.