Roger Amundsen, leder i Landsforeningen For Slagrammede, har selv hatt tre hjerneslag. Han forteller at det årlig er cirka 16.000 som får hjerneslag.

- Om 10-15 år vil disse tallene i følge studier ha økt med 50 prosent. Når slaget først har inntruffet, er det essensielt at man får opptreningen og rehabiliteringen man har behov for, og ikke minst rett til, sier Amundsen.

Man kan forebygge hjerneslag ved å lytte til kroppen sin, mener Amundsen.

- Dersom bilen din fusker, er den på verksted dagen etter. Fusker kroppen din, håper vi bare at det går over. Mange har hatt hjerneslag uten å vite det, fordi man ikke tar signalene fra kroppen sin på alvor. Pugg FAST-regelen. Fjes, arm, språk og tid. Ansiktslammelser er et klart signal på at et slag er på vei. Lammelse i armer er også vesentlig. I tillegg er mumlete språk et faretruende tegn. Ser man disse tegnene, må man ringe 113, sier Amundsen.

- Rehabilitering etter hjerneslag innebærer en stor jobb for den slagrammede. Dette er en viktig del av opptreningen, sier Amundsen.

- Vil man tilbake må man gi mye av seg selv. Det er viktig å ta tak i livet sitt på nytt, og det er viktig at myndighetene også følger opp, slik at man har steder å kunne ha opptrening på. Men for meg er det viktig å få frem at hjemmet er det beste stedet å rehabiliteres. Det er der man hører til, mener Amundsen. 

Hilde Bergersen er psykolog ved Sunnaas sykehus og er enig med Amundsen i dette.

- Det er et mål for de fleste å kunne bo og klare seg selv hjemme. De som er i jobb ønsker selvsagt å komme tilbake dit. Bergersen forteller at kognitive utfall, eller symptomer, ved hjerneslag er forskjellige. Det vanligste og mest omfattende er imidlertid det vi kaller økt trøttbarhet, at man må hvile mye mer enn før. Man blir sliten av ting som man før ikke ble sliten av, forklarer Bergersen.

- Det er et såkalt ”usynlig” symptom som er lett å feiltolke. Man kan bli oppfattet som demotivert, deprimert eller lat, mens man egentlig bare trenger en pause. Har man hatt en treningsøkt og legger seg nedpå, fortsetter likevel hjerneaktiviteten på områdene man har trent på, sier Bergersen.

- Mens velkjente symptomer som talevansker og uoppmerksomhet rammer særlig ved slag spesielle steder i hjernen, opplever nesten alle økt trøttbarhet. Også nedsatt tempo er utbredt etter slag. Det meste tar lenger tid. Å leve med hjerneslag er krevende, avslutter Bergersen.

I tillegg til nødvendig hjelp og trening, trenger slagrammede å erfare at de fortsatt kan være til nytte i samfunnet eller i familien. Å få bidra er til stor hjelp for å kjenne seg verdifull, enten man har hjerneslag eller ikke.