Et hjerneslag kalles ofte bare slag og er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. Slag er den nest hyppigste dødsårsaken av alle sykdommer, og er en av de viktigste sykdomsårsakene til alvorlig invaliditet i den vestlige verden.

– Sykdommen kan ramme folk i alle aldre og i alle størrelser, sier Roger Amundsen som er leder i  Landsforeningen for slagrammede.

– Det er flest kvinner som rammes, men det kommer rett og slett av at de lever lenger enn menn, fortsetter han.

Hvordan kan vi se at noen får slag?

Ofte kan et hjerneslag starte med sterk hodepine, men dette er veldig individuelt.

– Hvis personen plutselig begynner å snøvle og leppene henger, er det viktig å spørre personen om han eller hun kan rekke begge hendene i været. Hvis hun bare klarer å løfte opp den ene armen, eller hvis hun ikke klarer å si "sola skinner i dag" uten å snøvle, er det sterke signaler om at noe er galt. Da må man ringe 113 umiddelbart, sier Amundsen.

Rehabilitering

Rundt 80 prosent av de som får hjerneslag kommer tilbake og fungerer godt etter et slag.

– Men ofte sliter vi med mén som ikke syns, men som vi merker selv. Selv fikk jeg slag i 2004. Ingen merker det på meg i dag, men selv kjenner jeg at jeg ikke fungerer helt som før, sier han.

Det er svært viktig med god rehabilitering etter et slag. De som har fått talevansker trenger gjerne hjelp fra en logoped, men trening og fysioterapi er også vanlig i rehabiliteringsopplegg som slagpasienter får.

– Den mentale innstillingen er viktig. De pårørende kan oppleve en veldig stor belastning dersom partneren får slag. Det snur gjerne opp ned på hele livet, og støtteapparatet for de pårørende er dårlig. Forøvrig kommer det veldig an på slagpasienten selv hvordan rehabiliteringen blir, for det er bare pasienten selv som kan trene og komme tilbake til hverdagen.

Pass på kroppen din

– Noe av det viktigste er å passe på kroppen sin på en skikkelig måte. Kroppen skal ha frokost, lunsj og middag for å fungere skikkelig, i tillegg har det betydning at man spiser sunt og holder seg i fysisk aktivitet. Hvis du føler at du er sliten bør du ta det alvorlig og gi kroppen den hvilen som kroppen vil ha. Jeg tror det er veldig viktig at man ikke går på akkord med sin egen kropp.

– Forøvrig er det helt avgjørende at du tar affære hvis du har mistanke om at noen får hjerneslag. Da kan du være den som redder og bidrar til at slagpasienten kommer så raskt til behandling at han også kan fungere tilnærmet normalt etter slaget, avslutter Amundsen.

Lær deg FAST-regelen

Er du usikker på om noen holder på å få slag? Se etter symptomene i FAST-regelen:

F - Fjeset. Se etter tegn på ansiktslammelse, for eksempel et skjevt smil.

A - Arm. Lammelse i armen, personen klarer bare å løfte den ene, men ikke begge, armene.

S - Språk. Personen finner ikke ord, snøvler, eller har utydelig uttale.

T - Tid. Tiden er avgjørende, det er viktig at den som får slag kommer raskest mulig til sykehuset.