Hjerneslag. Hjerneinfarkt. Hjerneblødning. Alle har hørt disse skremmende ordene, og mange har selv eller gjennom sin kjære blitt rammet. Hjerneslag - som er en fellesbetegnelse på infarkt og blødning - rammer hvert år rundt 16 000, og cirka 70 000 lever med et eller flere gjennomgåtte slag. Slag forekommer i alle aldersgrupper, selv om 80 prosent av de som får det er over 65 år.  

Ingen hjerneslag er like. Utfallene varierer og derfor blir konsekvensene ulike. Selv om de fleste kommer hjem og klarer seg bra etter et slag, er likevel slag den viktigste årsaken til alvorlig funksjonshemming som ikke er medfødt, den vanligste årsaken til langvarig institusjonsomsorg og den tredje vanligste dødsårsaken.

Et slag kan i løpet av sekunder snu opp og ned på livet til den rammede og de pårørende rundt. Er det rart vi spør oss: Er det noe vi kan gjøre for å unngå hjerneslag?

Høy alder, medfødte svakheter i blodårer og tidligere hjerte- og karsykdommer - som gir økt risiko for hjerneslag - får vi gjort lite med. Men selv om ingen kan garantere seg mot, eller få forsikringer om at man ikke vil få slag, er det et faktum at 80 prosent av slagene er assosiert med risikofaktorer det er mulig å påvirke: Høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol, atrieflimmer (hjerteflimmer), røyking, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og høyt alkoholinntak. Disse risikofaktorene kan du påvirke selv, eller i samarbeid med fastlegen din.

Av og til kommer det røster som mener at det mases for mye om sunn livsstil. "Man skal jo leve også", sies det. "Hvordan skal jeg huske alt?", blir det spurt. Så komplisert er det ikke. Ved å ta få, men viktige grep som å stumpe røyken, ha et sunt kosthold med blant annet rikelig med grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk og være i jevnlig fysisk aktivitet hvor du blir varm og svett, så forebygger du ikke bare hjerneslag, men også hjerte- og andre karsykdommer, og kreft. For noen er det aktuelt å måle blodtrykket jevnlig og få behandling hvis det er for høyt. Tror man at man kan ha atrieflimmer, er det viktig å få diagnostisert det, slik at man om nødvendig kan få behandling.

Her - som på så mange andre områder - handler det om å forebygge. Det fins to måter å leve på, blir det sagt: Den ene er som om ingenting var et mirakel. Den andre er som om alt var et mirakel. Hjernen vår er et mirakel, slik nevrolog og professor Espen Dietrichs beskriver den i boka Hva er hjernen: "Hjernen som er vårt mest fascinerende og komplekse organ og ansvarlig for personlighet og selvbevissthet og alt det som kjennetegner mennesket". Hjernen må brukes og ivaretas gjennom en sunn og aktiv livsstil, og i det daglige må vi heller tenke på hvordan vi bygger helse og livskvalitet framfor alltid å tenke forebygging av sykdom.

Den amerikanske samfunnsmedisineren Aaron Wildavsky viser til at 90 prosent av kreftene som påvirker folkehelsa, befinner seg utenfor helsevesenet. Det vil si at 90 prosent av helsa vår blir til der vi bor, på arbeidsplassene og i samfunnet for øvrig.

Dersom vi selv tar de grep vi kan for å påvirke egen helse, må også politikerne i større grad legge til rette for dette. Når vi for eksempel vet at røyk er en viktig risikofaktorer for hjerneslag og andre sykdommer, og røykeloven har bidratt til å redusere antallet som røyker dramatisk, hvorfor sier da politikerne nei til ytterligere tiltak for å redusere antallet som røyker? Hvorfor koster ikke usunn mat i butikkene mye mer enn sunn mat? Hvorfor bygges det ikke flere sykkelstier?

Min oppfordring er å bygge helse og livskvalitet gjennom en aktiv, god og sunn livsstil. Da forebygger du hjerneslag og andre alvorlige sykdommer. Det kan gi både deg selv og de rundt deg som du er glad i ekstra år med glede, aktivitet og en meningsfull tilværelse.

 

Av generalsekretær Tommy Skar, LHL Hjerneslag