Av Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag

Atrieflimmer, som er en av de vanligste forstyrrelser av hjerterytmen, skyldes ukontrollerte elektriske utladninger i hjertets forkamre. Flimmer kjennetegnes ved blant annet uregelmessigheter i hjerteslagene og/eller svimmelhet og utmattelse. Symptomene kan komme og gå, eller være vedvarende og plagsomme. Noen opplever ingen symptomer. De vanligste årsakene til atrieflimmer er høyt blodtrykk, hjertesvikt eller feil på hjertets klaffer.

Større risiko for slag

Mange av de som får kortvarig flimmer får normal hjerterytme tilbake innen relativt kort tid, og de fleste med atrieflimmer får ikke hjerneslag. Risikoen for slag er likevel fem ganger større for en med atrieflimmer sammenlignet med en uten.

Vi har to typer hjerneslag, nemlig blødning og infarkt. Infarkt utgjør over 85 prosent av slagene, og oppstår når en blodpropp går fra hjertet til hjernen. Blodproppen stenger blodtilførselen til deler av hjernen, og da får man et infarkt i området som mister blodtilførsel. Disse infarktene er ofte store og kan derfor gi stor hjerneskade. Både anfallsvis og kronisk atrieflimmer kan gi slike hjerneinfarkt.

På Den tredje nasjonale konferanse for hjertet og hjernen, ble det vist til at cirka 150 000 kan ha atrieflimmer, og av disse er det trolig rundt 50 000 som har det uten å være klar over det. Forekomsten av flimmer og risikoen for slag øker med alderen.

Det er viktig at du kjenner din egen kropp. Siden atrieflimmer gjør at hjertet slår raskere og i utakt, bør du følge med på pulsen din. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet ved hvile. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfall. Opplever du symptomer, så noter i hvilke anledninger disse oppstår.

Dersom du har mistanke om atrieflimmer, eller er over 65 år, bør du snakke med fastlegen. Flimmer er vanligvis lett å oppdage ved hjelp av EKG, men det forutsetter at man har en episode av flimmer når EKG registreres.

Behov for økt kunnskap

For å avdekke uoppdaget atrieflimmer og forebygge slag, må vi gjøre flere ting: Øke oppmerksomheten på og kunnskapen om flimmer, sjekke personer i risikogrupper, og ta i bruk teknologiske muligheter.

I en befolkningsundersøkelse utført av Opinion for LHL Hjerneslag, var det bare 17 prosent som sa de var klar over sammenhengen atrieflimmer og slag. Flere forteller at de opplever at fastlegen ikke tar symptomer på flimmer på alvor.

Helsemyndighetene må innføre et nasjonalt tilbud om screening for atrieflimmer hos personer over 65 år. Tilbudet kan skje enten i offentlig regi, eller gjennom å motivere til bruk av nye teknologiske løsninger for privatpersoner. Helseminister Bent Høie kan bidra til dette ved å bevilge penger til et pilotprosjekt.

Ved hjelp av ny teknologi er det mulig å stille diagnosen ved hjelp av blant annet tommel-EKG, som er en liten plate som man legger tommelen på ved symptomer, og EKG registreres. Gjennom å ta i bruk nye teknologiske løsninger vil man kunne nå flere og foreta flere målinger. Ved å stille riktig diagnose, kan man få oppfølging og behandling.

Reduserer lidelser og død

Behandling av atrieflimmer avhenger av hvor lenge du har hatt flimmer, hvor mye den påvirker deg og hvilke symptomer du har. Gjennom behandling med blodfortynnende medisiner (antikoagulasjon) vil man kunne forebygge atrieflimmer-assosiert blodpropp, og dermed forebygge slag.

Dette vil gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, da et hjerneslag i snitt koster samfunnet rundt 700 000 kroner. Men det aller viktigste er at det vil redusere menneskelige lidelser og død, og det kan ikke måles i kroner og ører.