– Hjerneslag er en fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning. Ved hjerneslag oppstår det et plutselig brudd i blodsirkulasjonen til deler av hjernen, forteller Torgeir Solberg Mathisen. Han er helsefaglig rådgiver for LHL Hjerneslag med over åtte års erfaring som slagsykepleier.

– Den største risikofaktoren for hjerneslag er høyt blodtrykk. Samtidig er man utsatt dersom en tidligere har hatt slag eller drypp, høyt kolestetol, diabetes eller røyker. Mathisen presiserer at selv om de fleste som rammes av slag har en eller flere av risikofaktorene, kan slag også ramme de med sunn livsstil.

Han forklarer at alvorligheten av et slag henger direkte sammen med hvor i hjernen slaget inntreffer, og hvor lang tid det tar før en kommer til rett behandling. Derfor er det avgjørende å kunne identifisere et slag så fort som mulig.

Kjennskap til symptomer kan redde liv

– Et av de vanligste tegnene på slag er at man får lammelser eller problemer med å prate. Dette oppstår ofte sammen med lammelser på den ene siden av ansiktet og kroppen. Problemer med gange er også vanlig. Mistenker du at noen har fått et slag, kan du be personen om å besvare et spørsmål, løfte armene og å smile. Klarer de ikke dette, bør man ringe 113 umiddelbart, fortsetter Mathisen.

Han opplever også at et slag kan være krevende for de nærmeste.

– Rollen som pårørende kan være overveldende. Slag rammer plutselig, og man har ikke tid til å forberede seg. Vanskene i den mest akutte fasen er ofte mer alvorlig enn hvordan det blir på sikt. Den første rehabiliteringstiden er en periode preget av mye uvisshet. Behandling kan da virke altoppslukende, forklarer han.

Mathisen understreker at ingen slag er like, heller ikke konsekvensene av dem.

– Mange kommer seg raskt videre, mens noen får kraftig funksjonssvikt eller endrer personlighet. I de siste tilfellene kan den framtidige pårørenderollen bli svært krevende.

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag, og forteller at behovet for en sterk organisasjon var åpenbar.

– Mange av LHLs eksisterende medlemmer har hatt slag, og veldig mange slagrammede og pårørende utenfor LHL, inkludert helsepersonell, har etterspurt mer informasjon og et bedre tilbud.

Tar behov på alvor

– Et slag kan snu opp-ned på tilværelsen på et øyeblikk, forklarer han. Da kommer spørsmålet om hvilke rettigheter man har og hva man kan få av hjelp. For eksempel er yngre slagrammede opptatt av hvordan de kan komme seg tilbake til arbeidslivet. Kan jeg stille krav til arbeidsgiveren min? Kan jeg beholde førerkortet? Dette er spørsmål vi ofte møter. Da er det også helt nødvendig med rådgivning fra blant annet helsepersonell for å finne ut hvilke hensyn man må ta videre.  

Skar opplever også at mange slagrammede har behov for å snakke med noen som er i samme situasjon som dem selv, eller møte andre til felles aktiviteter.

– Dette førte til at vi opprettet blant annet en rådgivningstelefon, et pasientombud og et nyhetsbrev. Vi er også aktive på sosiale medier og sprer nyttig informasjon. Det er viktig for oss at det vi gjør er kunnskapsbasert, og vi er i kontinuerlig dialog med fagmiljøer for å forbedre informasjonen og rådgivningen. Det er viktig for oss at slagrammede og pårørende føler seg ivaretatt på så mange arenaer som mulig, avslutter Skar.