Da et nært og ungt familiemedlem fikk slag, innså nevrolog Hanne Marie Lunde at noe måtte gjøres for å tilby et godt rehabiliteringstilbud til det hun visste var en stor, usynlig gruppe.

– Hjerneslag forbindes med grått hår og gåstol av de aller fleste, men det er faktisk mellom 3000 og 3500 unge mennesker i arbeidsfør alder som opplever å få slag hvert år her i landet, sier Lunde.

Hun jobber som nevrolog ved Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) sin poliklinikk på Nesttun i Bergen, og står bak ideen om å åpne et eget rehabiliteringstilbud for unge hjerneslagpasienter der. Pasientene får følge et unikt treukers dagrehabiliteringstilbud som inneholder alt fra hjelp av ergoterapeut og logoped til fysiske aktiviteter som svømming og sykling.

– Alle deltakerne får også kostholdsveiledning samt en spesialvurdering av nevrolog, sier Hanne Marie Lunde ved LHL klinikken på Nesttun.

Rammet som 34-åring

En 34 år gammel politikvinne er en av de første tre unge slagpasientene som har begynt på rehabiliteringsprosjektet. Hun satt hjemme med sine to små barn og spiste middag da hun følte at hun mistet kontrollen i venstre arm.

– Jeg tok ettåringen på fanget og klappet ham på magen. Det kjentes merkelig ruglete, så jeg ser ned og skjønner at jeg sitter og klapper meg selv på armen, forteller 34-åringen som ønsker å være anonym.

– Jeg forsto ganske fort hva som var i ferd med å skje. En venninne av søsteren min hadde slag et halvt år tidligere, og hun var bare 42. Så jeg visste det gikk an. Men i alle brosjyrene om hjerneslag er det folk med grått hår og gåstol

Usynlig gruppe

Det er nettopp fordi hjerneslag er forbundet med eldre mennesker at folk i arbeidsfør alder som opplever å få slag ofte strever med å komme seg tilbake i normalt gjenge. De utgjør opptil 3500 av de i alt rundt 15 000 som får hjerneslag her i landet hvert år.

– Dette er en gruppe som kan være vanskelig å identifisere, sier nevrolog Hanne Lunde fra LHL-klinikken i Nesttun i Bergen.

– Men de sliter som alle andre slagpasienter med hukommelsestap, depresjon, utmattelse og andre mindre fysisk synlige problem.

Lunde forklarer at mange i denne store gruppen inntil nå har strevd med å få dekket sitt behov for rehabilitering.

– Fordi mange av dem er fysisk spreke i utgangspunktet, blir unge slagpasienter ofte raskt selvhjulpen igjen. De kjenner kanskje ikke et umiddelbart behov for rehabilitering før de møter problemene når de skal tilbake til yrkeslivet, forklarer hun.

Spesialtilpasset program

Det har tatt mindre enn et år siden Hanne Marie Lunde fikk ideen om et spesialtilpasset tilbud for yngre slagpasienter i arbeidsfør alder til opplegget er oppe og står. Mye av ekspertisen var allerede på plass ved LHL sin rehabiliteringsavdeling på Nesttun.

– Vi lar dem i hovedsak følge et allerede etablert og svært grundig program for hjerterehabilitering, men slagpasientene vil i tillegg få en spesialvurdering av nevrolog og spesielt tilrettelagt rehabilitering gjennom ergoterapi og logopedi, sier Lunde.

Hun understreker at det er svært viktig for alle slagpasienter å komme i gang med rehabilitering så raskt som mulig.

– Funksjonsnivået som oppnås i løpet av de første tre til seks månedene etter et hjerneslag, kan ha stor betydning for langtidsoverlevelse. Derfor er det svært viktig å komme i gang med tidlig rehabilitering og dokumentere effekten av dette. Her håper vi i LHL, sammen med Haukeland universitetssykehus, å kunne gå i front for viktig og kanskje banebrytende forskning gjennom dette nye prosjektet, sier Hanne Marie Lunde.

Sliten av radio

34-åringen fra Bergen, som er en av de første som nå nyter godt av LHLs nye tilbud, er tilbake i 50 prosent stilling. Men hun strever fortsatt med flere av de typiske skjulte symptomene, som ekstrem tretthet.

– I to måneder greide jeg ikke å høre på radio engang. Jeg måtte be barna bruke høretelefoner. Det kan være vanskelig å få folk til å forstå at du må bruke et par dager til å «ta deg inn» etter å bare ha jobbet i to dager, forteller hun.

– Mens man kanskje forventer at eldre pasienter føler seg slitne, kan unge slagpasienter som meg se svært friske ut, og vi møter ikke alltid like stor forståelse. Jeg er i mye bedre form nå, men det er fortsatt slitsomt å konsentrere seg. Den kognitive svikten som unge slagpasienter som meg opplever, er ikke synlig.

Tett sykehussamarbeid

Prosjektet ved LHL-klinikken på Nesttun foregår i tett samarbeid med Haukeland universitetssykehus. Sykehusets nevrologiske avdeling tar imot og behandler mange unge slagpasienter.

– Vi kan identifisere kandidater som kan nyte godt av det nye tilbudet. Nå jobber vi sammen med LHLs poliklinikk på Nesttun for å tilrettelegge for at de får den oppfølgingen de har behov for, sier Ulrike Waje-Andreassen, overlege og professor ved nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus.

Programmet for yngre slagpasienter dekker et bredt spekter av de utfordringene mange slagpasienter står overfor. Det vil dekke kognitive forhold, aktivitet, mestring, arbeid og funksjonsdyktighet, og følger nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering for slagpasienter.

Raskere tilbake

Rehabiliteringstilbudet er en del av NAV sitt «Raskere tilbake»-program, som omfatter ulike arbeidsrettede tiltak til sykmeldte som skal hjelpe dem å komme seg raskere tilbake i jobb etter sykdom.

Med såpass mange slagpasienter i arbeidsfør alder, er dette prosjektet også av samfunnsøkonomisk betydning, mener Hanne Lunde ved LHL-klinikken i Bergen.

– Selv om nesten alle yngre slagpasienter greier seg selv etter å ha blitt skrevet ut fra sykehus, sliter mange med å komme tilbake i jobb, forklarer hun.

– Gjennom det rehabiliteringstilbudet vi nå kan tilby ved Nesttun-klinikken, håper vi å kunne hjelpe mange flere tilbake til sosial og arbeidsmessig deltagelse, sier hun.

LHL-klinikken på Nesttun regner med å kunne tilby det nye rehabiliteringsprogrammet til rundt 40 pasienter i året.

Manglende offentlig tilbud

LHL Hjerneslag ble etablert i 2015, og jobber aktivt for å fokusere på hjerneslag over hele landet. De er bekymret over de store geografiske variasjonene på rehabiliteringstilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

LHL sier at mange kommuner har begrenset eller manglende tilgang til den fagkompetansen som bør være del av moderne slagrehabilitering, blant annet for kognitive vansker. Noe av den hjelpen som det har vært behov for i etterkant av hjerneslaget, har det til nå vært vanskelig å få, mener 34-åringen som er del av det nye prosjektet til LHL i Bergen.

– Jeg kan få hjelp til å vaske huset, men som ung og arbeidsfør har man behov for helt andre typer hjelp enn en slagpasient på 70 år. Det betyr veldig mye for meg at jeg nå kan være med på LHL sitt rehabiliteringsprogram. Og kanskje neste gang det lages en brosjyre om hjerneslag, så kan det brukes noen bilder av aktive mennesker i joggeklær – og ikke bare eldre med grått hår! håper hun.