Heldigvis overlevde han, men han fikk dysfagi, det gjorde at han ikke klarte å ta til seg føde selv.

Dysfagi er en tilstand som gjør at pasientene får problemer med å svelge mat og drikke på en trygg måte siden det kan være risiko for at maten havner i lungene istedenfor i magen. Tilstanden rammer ofte pasienter som har fått nevrologiske sykdommer og er spesielt vanlig etter hjerneslag. I de vanskeligste tilfellene kan ikke pasientene spise selv i det hele tatt. Slik var tilfellet med Svein:

- Sykdommen gjorde at jeg lå på sykehus i tre og en halv måned. I mye av den perioden var jeg i koma og da fikk jeg næring intravenøst, men da jeg våknet klarte jeg ikke å spise på vanlig måte. Derfor fortsatte jeg først med intravenøs føde rett i årene og deretter fikk jeg mer vanlig føde som var tykkere og som ble gitt via slanger rett i magesekken, forteller han.

- Jeg var ikke med å behandlet Svein selv, men generelt er det helt vanlig at vi gir ernæring intravenøst og kombinerer det med sondeernæring. Det beste er egentlig sondeernæring for da omsetter kroppen næringsstoffene på den mest normale måten, men intravenøs næring kan være nødvendig, særlig i begynnelsen når tarmen kanskje ikke fungerer så godt, sier Monica Ekornes som er klinisk ernæringsfysiolog på Oslo Universitetssykehus.

Fikk hjelp av logoped

Nå har det gått cirka et år siden Svein kom ut fra sykehuset, og i dag fungerer han stort sett greit og kan spise normalt igjen. Den eneste plagen han har etter sykdommen er at han sliter litt med bena.

- Det er helt utrolig hvordan de sto på både på Rikshospitalet og på Ullevål, for jeg kunne ikke gå, jeg kunne ikke snakke og jeg klarte ikke å spise selv. Egentlig kunne jeg ingen ting. Men de trente meg opp på mange måter. Når det kom til dysfagien fikk jeg hjelp av logoped som lærte meg hvordan jeg skulle svelge riktig, og det var mye øvelse som måtte til. Til slutt ble jeg kvitt problemet, men til å begynne med smakte alt vondt, til og med vann. Dette sa legene at jeg sannsynligvis måtte leve med livet ut, men nå har jeg også fått tilbake smaken, forteller han.

- Det er vanlig at en opptreningsperiode tar tid, og opptrening og øvelser er viktig. I overgangsfasen fra sondeernæring til pasienten klarer å ta til seg noe ernæring selv tester logopeden svelgfunksjonen. Kombinert med sondeernæringen kan pasienten gjerne innta litt tykk drikke i små mengder, sier Monica Ekornes.

Det er viktig at konsistensen er ganske tykk så ikke drikken glir ned i lungene.  Etter hvert kan pasienten prøve å spise små konsistenstilpassede måltider, og etter vurdering kan noe tynnere drikke prøves ut. Mengden som spises vil økes gradvis, og stimulering av svelgefunksjonen og smaksløker er viktig.

- Det må være under observasjon og trygge forhold for å unngå at mat og drikke går i luftrøret. Noen ganger orker man mindre og da kan sonden være god å ha for å gi nok næring. Hele tiden er det viktig å passe på at pasientene får nok næring og væske, forklarer den kliniske ernæringsfysiologen.

Konsistenstilpasset mat

- Det finnes ferdige produkter med konsistenstilpasset mat, som puddinger og proteindrikker, noen ganger bruker vi disse. Ofte lages maten på sentralt kjøkken eller ute på posten, da blir den gjerne most og tilsatt et fortykningsmiddel. Det kan være yoghurt, desserter, middagsmat, brødskiver og grøt med tilpasset konsistens.

- Det er mange pleiere som setter sin stolthet i å lage mat som inneholder riktig og nok ernæring, har fin konsistens, smaker godt og ser bra ut. Mange pasienter opplever at det kan være utfordrende når de kommer hjem, og en ernæringsplan og tips til det praktiske før utreise kan være nyttig, avslutter Monica Ekornes.