Hjerneslag rammer 16.000 nordmenn hvert år, og er en viktig årsak til død og invaliditet i Norge. Dette er kanskje den største akuttmedisinske utfordringen vi har her i landet. Behandlingen finnes, men når frem til altfor få.

En maskin kan repareres, men ikke en hjerne

Et hjerneslag er akutt reduksjon av blod til hjernens celler. Det fører til at cellene skades og mister sin funksjon. Hjernen er bygget opp av 100 milliarder hjerneceller, som alle er organisert og har kontrollfunksjon over kroppen. Hjernen styrer personlighet, hukommelse, syn, lukt, bevegelse av armer og bein, til og med hjerterytme og kroppstemperatur. Hjernens celler bruker sukker og surstoff som drivstoff, og må ha nok av dette hele døgnet, hele livet.

Hvis en blodåre som frakter blod til cellene går tett eller lekker blod ut i hjernen, oppstår et akutt hjerneslag. Cellene får ikke blodtilførsel, og som andre maskiner uten drivstoff slutter de å virke.

Tidlig behandling kan bringe pasienten tilbake til et normalt liv

Symptomene som oppstår ved et hjerneslag er direkte resultat av at celler i hjernen skades. Skadde celler kan ikke sende signaler til den aktiviteten de styrer, og da svikter denne funksjonen. Bevegelse av armen for eksempel, sitter lokalisert i midtre del av hjernebarken. Er det en blodpropp eller en blødning i dette området, vil ikke pasienten kunne bevege på armen som normalt.

Behandling av hjerneslag gjenoppretter blodstrøm i blodåren. Er det en blodpropp som stenger for må den løses opp eller fjernes og er det en åre som blør, må blødningen stoppes. Kort tid til oppstart av behandling, er en avgjørende for et godt resultat. Og for et liv uten varige skader.

Livsviktig å vite om det er en blodpropp eller blødning

For at man skal kunne starte riktig behandling, må man vite om hjerneslaget er forårsaket av en blodpropp eller en blødning. Behandlingen av blodpropp kan ta livet av de med blødning, så vi må vite årsaken. Dette finner vi ut ved hjelp av en røntgenundersøkelse i en MR- eller CT-maskin. Har vi slike bilder, kan vi bestemme oss for behandling og hvilket sykehus pasienten skal transporteres til.

I dag er MR- og CT-maskiner kun tilgjengelig på sykehus. Det betyr at pasienter som er rammet av hjerneslag må transporteres før de kan få behandling. Slik transport kan i mange tilfeller ta lang tid og underveis vil mange hjerneceller skades og dø.

Forskningen er finansiert av pengegaver fra private og bedrifter

Stiftelsen Norsk Luftambulanse ønsker å gi pasienter som rammes av akutt hjerneslag mulighet til å få behandlingen tidsnok. Gjennom vår forskning på diagnostikk av hjerneslag utenfor sykehus har vi bygget en ambulanse med en CT-maskin. Ambulansen er bemannet av lege fra luftambulansetjenesten, sykepleier og paramedic. De gjør de samme undersøkelsene som blir gjort på sykehuset, og forskningen sammenligner om de like gode på å stille riktig diagnose som legen inne på sykehuset. Forskningsprosjektet er gjennomført i samarbeid med Sykehuset i Østfold og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, og ambulansen rykker ut til pasienter i Østfold som tar kontakt med alarmsentralen 113.

Med denne ambulansen kan man ta bilder av hjernen allerede ute hos pasientene, og raskt finne riktig diagnose – før transport inn til sykehus. Ved å flytte CT-maskinen ut i ambulansen gir vi muligheten for å spare mye verdifull tid, i kappløpet mot klokken.

Nå ønsker vi å videre å starte forskning på behandling, og samtidig utvikle CT-maskin for luftambulansetjenesten. Målet vårt er å nå ut til flere pasienter, enda raskere.

 

Av Maren Ranhoff Hov, lege og doktorgradsstipendiat Stiftelsen Norsk Luftambulanse