Leif Rune Skymoen, Daglig leder, Nansen Neuroscience Network. Foto: Nansen Neuroscience Network

Hjernen er vårt mest avanserte og komplekse organ. Det er fascinerende å følge forskerne i deres forsøk på å forstå mekanismene som ligger bak læring, hukommelse, følelser og bevissthet. Men nettopp kompleksiteten gjør det til en krevende oppgave å avdekke årsakene til sykdommer som rammer hjernen og dens funksjoner.

Vi vet at om lag én av tre av oss i løpet av livet vil få skade eller sykdom i hjernen eller ryggmargen. Noen av disse, slik som epilepsi, multippel sklerose og psykisk sykdom, kan ramme unge mennesker, mens andre, for eksempel hjerneslag og demenssykdommer, forekommer klart hyppigst hos eldre. Siden vi lever stadig lenger, vil antallet personer som rammes av de aldersrelaterte sykdommene øke i årene som kommer.

Det er beregnet at antallet nordmenn med demenssykdommer vil dobles innen 2030. Det innebærer en enorm utfordring for helsevesenet og hele samfunnet, i tillegg til den belastning dette utgjør for alle som rammes og deres pårørende.

Barack Obama er opptatt av hjernens hemmeligheter

Neuroscience, eller nevrovitenskap, er betegnelsen på det fagfeltet som tar for seg hjernen og ryggmargen. Dette er i dag et prioritert felt for forskning og utvikling verden over. I fjor lanserte President Barack Obama det såkalte BRAIN Initiative, et forskningsprogram som investerer flere milliarder dollar for å avsløre hjernens hemmeligheter. Også her i Europa er de store, multinasjonale forskningsprogrammene i betydelig grad rettet inn mot hjernesykdommer.

Norge har helt siden Fridtjof Nansens tid hatt noen av verdens beste hjerneforskere, og det har vi også den dag i dag.

I tillegg til de mange forskningsprogrammene som foregår i offentlig regi, arbeider teknologi- og legemiddelselskapene hver eneste dag for å skaffe fram bedre diagnostikk og bedre medisiner for hjernesykdommer. På noen felt har dette allerede gitt resultater. For eksempel har det de siste årene blitt lansert en rekke nye legemidler mot multippel sklerose (MS). Det gjør at det nå er flere behandlingsalternativer for mennesker som rammes av denne sykdommen, og sannsynligheten er derfor større for at hver enkelt pasient kan få en medisin som er effektiv og som ikke har for mange bivirkninger.

Grunn til optimisme

De fleste andre hjernesykdommer kan ikke vise til samme gjennombrudd som MS. Likevel er det grunn til optimisme. PhRMA, foreningen for de amerikanske legemiddelselskapene, opplyser at deres selskaper har 37 nye legemidler og diagnostiske verktøy under utvikling for Parkinsons sykdom, 73 for Alzheimers sykdom, 82 for smerte, 28 for epilepsi og 187 for psykiske lidelser som schizofreni, angst, depresjon og ADHD. Mange av disse vil falle fra underveis i utviklingsløpet, men det er rimelig å forvente at mange vil bidra til bedre liv for pasienter verden over. Den enorme innsatsen fra både offentlig og privat hold kan ventes å føre til store fremskritt innen nevrovitenskapen de kommende tiårene.

Norge har helt siden Fridtjof Nansens tid hatt noen av verdens beste hjerneforskere, og det har vi også den dag i dag. Spesielt forskningsmiljøet rundt professorene May Britt og Edvard Moser ved NTNU trekkes fram som ledende i internasjonal sammenheng. Vi har også en rekke andre selskaper og forskningsmiljøer som jobber med problemstillinger som er avgjørende for fremskritt innen hjerneforskningens verden. Flere andre særtrekk ved norsk forskning og helsevesen gjør at vi har forutsetninger for å gjøre viktige bidrag. Nansen Neuroscience Network har vokst fram fra forskningsmiljøenes ønske om å ta aktiv del i utviklingen av fremtidens diagnostikk og behandling for hjernesykdommer.