Bjørn Erik Ramtvedt, spesialist innen nevropsykologi. Foto: Marit Hem

Bjørn Erik Ramtvedt jobber til daglig på Åsebråten Barne- og Ungdomspsykiatriske avdeling, som er en del av sykehuset i Østfold. Han er utdannet psykolog, med spesialisering innen nevropsykologi, og har jobbet med ADHD og medikamentell behandling siden 1987. Hans doktorgrad har tatt for seg den medikamentelle behandlingen av barn og unge med ADHD.

- Det viktigste poenget fra studiet er som følger: Selv om man oppnår en effekt ved en medisin, så kan man oppnå en enda bedre effekt hvis man prøver den neste. Man bør altså ikke slå seg til ro før man har gått et steg videre.

Ulik effekt av ulike medisiner

I sin studie fulgte Ramtvedt 36 barn, i alderen 9 til 14 år, med ADHD, over seks uker hvor hver av de to ADHD medisinene samt placebo ble prøvd i to uker. Barna ble fordelt tilfeldig på seks ulike medikamentrekkefølger. Lærerne og foreldrene fylte ut skjemaer underveis i prosessen, hvor de svarte på spørsmål rundt ADHD- symptomer, og spørsmål rundt trass og evne til å følge regler.

- Da vi gikk inn og så på hvert enkelt barn oppdaget vi at barna responderte ulikt på medisinene. Av de 36 barna hadde sju av dem kun nytte av det ene medikamentet, mens sju andre bare hadde nytte av det andre. Så hadde vi en gruppe på 19 barn som hadde nytte av begge medisinene, men ofte med ulik grad av effekt. Kun hos sju av barna i denne gruppen var begge medisinene like nyttige. Tre av de 36 barna hadde ikke nytte av noen av medisinene.

Bør prøve flere alternativer

Ramtvedt mener at leger i større grad burde prøve ut flere medisiner, fordi man kan oppnå et bedre resultat.

- Vi ser at man i liten grad forsøker mer enn ett medikament. Både i tilfeller hvor man ikke oppnår effekt, og i tilfeller hvor man oppnår en moderat effekt kan det kunne lønne seg å prøve ut en annen medisin, fordi det kan gi et bedre behandlingsresultat for noen av barna. Barn med ADHD er forskjellige, og de kan dermed også trenge forskjellige medisiner. Det denne studien viser er at det har en klinisk nytteverdi å prøve ut begge medisinene.

Mange kan reagere på tanken om å gi et barn et produkt som inneholder amfetamin i og med at amfetamin er assosiert med narkotika og rusmisbruk, men Ramtvedt er nøye med å påpeke at denne typen amfetaminprodukter er nøye testet ut over mange år og har god effekt på ADHD symptomer.

- Dette er også en annen type amfetamin enn den som vanligvis knyttes til misbruk, og dessuten snakker vi om langt lavere dosestørrelser enn det en misbruker ville ta.  I en stor amerikansk studie har de påvist at bruk av ADHD medisiner ikke medførte til en forhøyet risiko for å utvikle rusmisbruk senere i livet, selv om ADHD i seg selv utgjør en viss risiko.

- Langtidsstudier generelt tyder på at de barna som får medisin, får et bedre livsforløp på alle livsområder. Til sist vil jeg også poengtere at medikamentell behandling bør kombineres med andre typer av tiltak i et langtidsperspektiv, for å få et best mulig behandlingsresultat over tid, avslutter Ramtvedt.