– Selve ordet utmattelse er på en måte et samfunnsmessig antiideal. Dette er ikke den eneste sykdommen man ikke vet årsaken til, men alle mener så mye om den. Samfunnets ideal er jo den energirike personen med overskudd, sier Elin Korsveien. Hun er fysioterapeut og har vært med på å bygge opp fagtilbudet på Sørlandets rehabiliteringssenter, som er et av seks rehabiliteringssentre for ME i Helse Sør-Øst. Nå har hun skrevet en masteroppgave om ME-pasienters vei tilbake til arbeidslivet.            

Ønsker seg tilbake

 – Vi ser at stort sett alle de som kommer til oss har som hovedmål å komme seg tilbake i arbeid. De opplever en sorg rundt det å ikke være i jobb. Vi lever jo i et samfunn der alle spør om hva man driver med, og for mange er jobben en viktig del av identiteten. Dette er en pasientgruppe som er veldig motivert for å komme seg ut i arbeidslivet, men dessverre synes ofte systemet rundt at dette er vanskelig, sier Korsveien.

Hun forteller at et funn i masteroppgaven er at mange i NAV og helsevesenet stigmatiserer ME-pasienter slik at de skammer seg og tror de selv er skyld i den manglende måloppnåelsen.


Elin Korsveien er fysioterapeut og har vært med på å bygge opp fagtilbudet på Sørlandets rehabiliteringssenter.


13 suksesskriterier

– Målet med masteroppgaven var å komme fram til noen suksesskriterier for hvordan ME-pasienter lettere kan gå tilbake i jobb, sier Korsveien.

Hun skrev ferdig oppgaven i desember i fjor, og de tretten suksesskriteriene hun kom fram til har endret hvordan de jobber med å kartlegge pasientenes behov og muligheter ved Sørlandets rehabiliteringssenter.

– Det handler først og fremst om å gjøre en god funksjonsvurdering. Vi rehabiliterer ikke vekk sykdommen, men prøver å hjelpe pasientene slik at de lærer å leve med diagnosen. Målet er at de skal få en bedre livskvalitet og økt arbeidsevne, sier Elin Korsveien.

Suksesskriteriene, som både omhandler tilrettelegging av arbeidsoppgaver, balanse mellom aktivitet og restitusjon, skjerming på arbeidsplassen og viktigheten av gode relasjoner, har fått oppmerksomhet også i andre deler av helsesektoren.

– Jeg har forelest for både NAV-ansatte og fastleger. Det er veldig spennende. Jeg tror disse kriteriene kan hjelpe både pasienter og helsepersonell slik at de ikke bruker tid og energi på noe som ikke er hensiktsmessig. Det er ikke stor forskning, men noen ganger hjelper det å sette selvsagte ting i system. Uansett finnes det knapt forskning på dette området, så det er nok derfor jeg har fått så mye oppmerksomhet rundt masteroppgaven min.