Av: Kirsti Ellefsen, Kommunikasjonsrådgiver i Nasjonalforeningen for Folkehelsen

– Karsykdom er sykdom i blodårene, årer som forsyner både hjerte og hjerne, og for eksempel føre til både hjerneslag og hjerteinfarkt, sier forsker og overlege og ved slagenheten på Oslo Universitetssykehus, Hege Ihle-Hansen, som også er medlem i Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerte- og karråd. At leger og forskere i dag i stor grad har spesialisert seg på enten hjernesykdom eller hjertesykdom, er egentlig rart.

– De to feltene er egentlig litt overlappende, sier Ihle-Hansen, og viser til at risikofaktorene er de samme: høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol, overvekt, røyking, høyt alkoholforbruk, inaktivitet – alt dette er risikofaktorer vi stadig hører om, og oppfordres til å ta på alvor. Og dette gjelder både for hjerte og hjerne.

Dette betyr at også forebygging handler om det samme; det som er bra for hjertet, er bra for hjernen.

Likhet i årsaker

– Påleiringer på innsiden av blodårene kan føre til både hjerneslag, hjerteinfarkt og demens. Årsaken til denne påleiringen er lik for alle disse sykdommene. Det betyr at det viktigste rådet også er det samme; pass på blodårene dine! Ta en sjekk av blodtrykk og kolesterol hos legen av og til, og sørg for at dette ikke blir for høyt. I tillegg er det viktig å prøve å følgemyndighetenes livsstilsråd, som handler om å være i aktivitet, spise passelige mengder mat, ikke røyke, og ha et moderat alkoholforbruk.

Ingen garanti

Men det er likevel ikke sånn at sunne levevaner er noen garanti. Selv om du lever sunt, trener og gjør alt etter boka, kan du likevel få hjerneslag, demens, hjerteinfarkt og hjerteflimmer, sier Hege Ihle-Hansen. Hun er opptatt av å formidle at det ikke er det ikke skal oppleves som om det er «din skyld» at du får en hjerte- eller hjernesykdom.

– Det er mye som handler om arvelighet og mye som handler om flaks/uflaks. Omtrent 10-15 prosent av årsakene knyttes til din egen atferd og livstil.  Derfor er det viktig å ikke påføre folk skam og skyld; «Burde jeg ha spist det kakestykket?», «Drakk jeg for mye i helgen?», «Burde jeg ha gått på trening i stedet for på kino?». Vi må ikke glemme at trivsel også er viktig for helsa og for å ha et godt liv, mener Ihle-Hansen. Hun sier også at det er viktig å tenke på ordene vi bruker når vi snakker om forebygging.

– Mange hater ordet «trene». Da er det kanskje riktigere å snakke om «å være i aktivitet». Det samme gjelder ordet «diett». Der er et ord jeg liker dårlig, og der vi heller kan snakke om å spise variert og passelig mengde mat?

Mindre stress og bedre søvn?

I American Heart Associations liste over livsstilsråd, har det nylig blitt lagt til to punkter, forteller Ihle-Hansen. Disse handler om stress og søvn. Mindre av det første og mer av det andre, er i dag regnet som relevant for god hjerte- og hjernehelse.

– Det er interessant, men vi vet fortsatt ikke nok om hvordan og hvorfor stressreduksjon og god søvn er viktig.

Når det gjelder både hjerte- og hjernehelse, er det ingen «quick fix». Mye handler om gode vaner, vaner du bygger deg gjennom et helt liv, mener Hege Ihle Hansen.

Gode tips for bedre helse:

  • Å slutte å røyke er det viktigste du kan gjøre for helsen.
  • Spis mer fisk, frukt og grønt.
  • Daglig mosjo.n
  • Drikk alkohol med måte.
  • Få sjekket blodtrykk og kolesterol.
  • Vær sosial og ha et aktivt liv.

(Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen)

Trenger du råd og veiledning?

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje: 23 12 00 50

Nasjonalforeningen fir folkehelsens Demenslinje: 23 12 00 40