Har du noe ganger tenkt; så utrolig avansert teknologi vi bruker! Slik som pc-er, smart-TV og biler. Men tenker du noen gang på hvordan hjernen din, som styrer alle dine handlinger, tanker og følelser, virker? Den består av mer enn 100 milliarder hjerneceller som hver danner kontakt med cirka 10 millioner andre celler! Hjernens betydning og kompleksitet berøres når den berømte romanfiguren Sherlock Holmes sier: "Jeg er en hjerne, min kjære Watson, og resten av meg er rent og skjært tilbehør".

Rammer én av tre

Hjernehelse er knyttet til funksjoner, sykdommer, skader og tilstander i hjernen og øvrige deler av nervesystemet. Hjernesykdommer rammer en av tre mennesker i løpet av livet. Sykdommer relatert til dette er medfødte sykdommer og funksjonsnedsettelser, som for eksempel ADHD, Downs syndrom og dysleksi. Det kan være degenerative nevrologiske sykdommer som blant annet demens, ALS og Parkinsons sykdom. Det kan være andre sykdommer og lidelser som eksempelvis epilepsi, hjerneslag og multippel sklerose (MS). Det kan være psykiske lidelser. Mange sykdommer forverres gradvis, de krever livslang omfattende behandling og oppfølging, og de fører til store belastninger på pasient, pårørende og helsevesen.

Banebrytende forskning

Hjerneforskningen har vært gjennom en rivende utvikling. Norge har en lang og god tradisjon. Tradisjonen, som går tilbake til Fridtjof Nansen, fikk et foreløpig høydepunkt i 2014 da Nobelprisen i medisin ble tildelt May-Britt og Edvard Moser. Til tross for dette går bare åtte prosent av norske forskningsmidler til hjerneforskning.

Det skjer likevel mye spennende. For eksempel er Moser i gang med ny banebrytende forskning. Den handler om hvordan hjernen utvikles i tinninglappen som er viktig for stedsans og hukommelse.

– Kanskje kan man stanse degenerering og død av nerveceller ved Alzheimers sykdom, sa Moser til Aftenposten i februar. Det er store forventninger knyttet til en behandlingsstudie på stamcelletransplantasjon for MS med alvorlig attakkpreget sykdom. Og i faglige nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag som nå er til revisjon, vil ny kunnskap danne grunnlag for reviderte anbefalinger.

Trenger flere svar

På grunn av forskning har hjerneslag i løpet av noen tiår gått fra å være en tilstand hvor man med pleie og omsorg så an hvordan det gikk, til å bli en situasjon som krever blålys og rask behandling og rehabilitering.

I dag vet vi at hjernen er plastisk og kan endres gjennom aktiv behandling og trening.

Til tross for kunnskapen vi har, trenger vi flere svar: Hvordan skal vi holde hjernen frisk? Hvordan skal vi stoppe, eller bremse hjernesykdommer som kommer snikende? Hvilken rehabilitering er best ved ulike hjerneskader? Forskningen skal gi svar.

Med Norges faglige og økonomiske forutsetninger har vi en forpliktelse til å drive mer forskning og ta i bruk resultatene av denne. Det skylder vi de som allerede er rammet av en hjernesykdom, og det fortjener de som kan bli rammet i framtida.

I februar kom Helsedirektoratets statusrapport for hjernehelse. Den slår blant annet fast det samme som vi og andre krever i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 og de politiske partiers programmer for stortingsperioden 2017-2021: En opptrapping av forskningen.

Norsk hjerneforskning må skinne på den internasjonale himmelen!