I år markeres det europeiske Hjerneåret for å sette fokus på hjernesykdommer. Mange av disse sykdommene kan forebygges, men da trengs det målrettet satsning.

Hjernen er den mest komplekse strukturen som vi kjenner til og utgjør fundamentet for vår tilværelse som bevisste, unike og tenkende individer.

Hjernen i stadig forandring

Hjernen endrer seg og det dannes nye nerveceller hele livet. Trening, sunt kosthold og trivsel er viktig for hjernehelsen. Alt man opplever setter fysiske spor i hjernen. Trening er bra for hjernen, enten det er fysiske eller mentale oppgaver. Det kan for eksempel være å lære seg et nytt språk eller begynne med en ny hobby. Da skjer det plastiske endringer i hjernen. Det dannes flere kjemiske kontaktpunkter og nettverk. Motivasjon er svært viktig for all læring.

- Det er mulig å trene opp igjen tapt funksjon.

I og med at hjernen er så påvirkelig, vil den også endres av skadelig påvirkning. Høyt blodtrykk, røyking, høyt kolesterol, inaktivtet, usunt kosthold og fedme har ugunstig innvirkning på hjernen og kan medvirke til hjernesykdommer som demens og hjerneslag.

Mange tenker kanskje at sykdommer i hjernen kan man ikke gjøre noe med. Men det er mulig å trene opp igjen tapt funksjon. Hvis man for eksempel trener opp igjen kraftsvikt i en arm etter hjerneslag, dannes nye kontaktpunkter mellom nervecellene og hjernevev som ligger tett inntil det skadede området kan ta over funksjon til hjernecellene i det skadede området. Evnen til slik tilpasning er størst i den første tiden etter at skaden. Det er derfor vikitig å komme raskt i gang med trening etter en skade.

Nye typer behandling

Det skjer en stadig utvikling i behandlingen av hjernesykdommer. I det siste året har det vært et stort gjennombrudd i slagbehandling der blodproppen kan fiskes ut fra hjernen med kateter. Men det er behov for videre forbedringer, Mange kommer for sent til behandling. Det er behov for en nasjonal informasjonskampanje rettet mot både befolkningen og helsevesenet.

Også blant en rekke kronisk nevrologiske sykdommer som epilepsi, Parkinsons sykdom og multippel sklerose (MS) er det skjedd stor utvikling de senere årene. Nye behandlingstyper utvikles og gjør det enklere for mange å leve et aktivt liv med MS som om lag 10 000 nordmenn er rammet av. Det finnes i dag en rekke behandlingsmuligheter for å bremse sykdomsforløpet for pasienter med den vanligste MS-formen, den såkalte attakvise. Men det det finnes fortsatt ingen effektiv behandling for dem som ikke har denne formen, men som blir gradvis dårligere.

Hjernen i fokus i år

En av de største utfordringene innen hjernesykdommer er demens hvor vi fortsatt ikke har noen effektiv behandling. Det er i dag over 70 000 nordmenn med demens, og tallene er forventet å stige i årene som kommer. Flere av risikofaktorene for Alzheimers sykdom er det mulig å gjøre noe med, for eksempel høyt blodtrykk og overvekt. Det kan bremse utvikling av sykdommen. Likeledes kan mental og fysisk trening forsinke utviklingen.  Livsstil «midt i livet» har konsekvenser for risikoen for utvikling av Alzheimers sykdom sent i livet. Og jeg vil understreke at livsstil midt i livet innarbeides tidlig i livet.

- En prosent av befolkningen lever med kronisk hodepine.

En hjernesykdom som mange opplever at har for lav prioritet, er migrene og annen hodepine. En prosent av befolkningen lever med kronisk hodepine. Dette har store konsekvenser både for hver enkelt som rammes, deres nærmeste og medfører stort sykefravær. Bedre forebygging og behandling  for de som plages av hodepine vil gi mange bedre helse og redusere helsekostnadene.

Gjennom Hjerneåret er det en rekke foredrag og andre arrangement for å spre informasjon om og sette fokus på hjernehelse og hjernesykdommer. Mer informasjon om hva som skjer i Hjerneåret, finner du på www.nevrologi.no.