Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet levert en statusrapport om situasjonen og helsetilbudet til de i Norge som omfattes av begrepet hjernehelse. Rapporten er omfattende, og tar på mange måter pulsen på organiseringen og tilbudet i helsevesenet. Med ”hjernehelsebriller” gir dette blikket interessante funn og nye erkjennelser.

Norge har et godt helsetilbud, men virksomheten framstår fragmentert, med ulikt tilbud til akuttpasienter i Norge og særlig mangel på oppfølging av kronikerne.

Hjernehelsepasientene representerer folkesykdommer

Én av tre av innbyggere i Norge får en hjernesykdom eller -skade. De vanligste sykdommene og skadene er migrene, hjerneslag, demens, depresjon, angst, Parkinsons sykdom, epilepsi, rusmisbruk, hodeskader og hjernesvulster. Det er også mange svært sjeldne hjernesykdommer som til sammen utgjør en stor gruppe. Det er en risiko i seg selv å ha en sjelden tilstand. I statusrapporten sees hjernesykdommer samlet. Det er først når man ser det samlet at man ser omfanget av disse sykdommene. Det er begrensede ressurser og.

Hjernehelse samler og utfordrer

For mange er det naturlig at nevrologiske sykdommer, hjerneslag, epilepsi, psykiske tilstander og lidelser, samt skader av nervesystemet hører inn under begrepet hjernehelse. Men kommer tristhet og glede, depresjon og angst fra hjernen? Ja, hvor skulle det ellers komme fra? En gang trodde man at innvollene våre var hjemmet til følelsene våre. Men det er ikke alkoholens påvirkning av leveren som gjør at vi snakker lettere etter å ha drukket. Vi prater ikke ”rett fra levra”, men fra påvirkning av pannelappen i hjernen. Magefølelsen vår, klumpen i halsen av engstelse, prompete og gallesur oppførsel eller vår dype medfølelse kommer ikke fra hjertet, men fra hjernen.

Ønsker man å se hele mennesket bør man nettopp bruke vår forståelse av hjernen til å se det følelsesmessige og kroppslige i sammenheng. Det betyr ikke at man reduserer alt til å handle om nerveceller og impulser. Tvert imot gir kunnskap om disse funksjoner begrunnelser for at sosiale relasjoner, naturopplevelser og læring er nødvendig og viktige for at vi skal utvikle oss som mennesker.

Svært mange lever med et helsetap

Noen får sykdom eller skade tidlig i livet. Psykisk utviklingshemming, cerebral parese, ulike arvelige tilstander og utviklingsforstyrrelser gjør at mulighetene begrenses gjennom hele livet. Fokus på livskvalitet og oppfølging i et livsløpsperspektiv viser at det likevel er svært mye som en kan oppnå med spesialisert oppfølging og behandling. Kommunehelsetjenesten mangler i mange sammenhenger slik kompetanse. Oppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten er også ofte for dårlig for kroniske tilstander.

Utredning, diagnostikk , behandling og oppfølging blir stadig mer komplisert

I dag er avansert bildediagnostikk med MR, PET og biomarkør-analyse blant diagnostiske verktøy som gjør at vi kan stille diagnosen tidligere ved sykdommer som for eksempel demens, MS og Parkinsons sykdom. Denne kunnskapen utfordrer organiseringen av helsevesenet vårt. Stadig flere pasienter med spørsmål om demens henvises til spesialisthelsetjenesten. Også hyperakutte hjernesykdommer som hjerneslag krever bred utredning og behandlingskompetanse. Utviklingen som vi har vært gjennom de senere årene gjør at en må stille spørsmål om sykehusene har organisert seg bra nok.

På terskelen til en personlig medisin

Mange medisiner som fremdeles brukes ble lansert etter ”prøve-og feile”-metoden. De virker flere steder i kroppen enn akkurat der de skal. ”Du må tåle litt bivirkninger dersom du vil ha effekt av medisinen,” har mange pasienter fått høre. Moderne molekylærmedisin åpner for å finne akkurat den reseptoren på en nervecelle der medisinen kan passe som nøkkel i en lås. Kombinert med gen-undersøkelser vil en kunne si for eksempel at en type medisin passer for den ene, men ikke for den andre. Vi går mot en stadig mer skreddersydd behandling. Mer komplisert, men også mer effektivt.

Veien videre

Målet med statusrapporten var at det skulle resultere i en hjerneplan med konkrete tiltak for å bedre forebygging og behandling ved hjernesykdommer. Regjeringen har allerede tatt utfordringen og kunngjorde 21. mars at det skal lages en nasjonal strategi for hjernesykdommer. Vi er svært fornøyd med at arbeidet har lyktes så langt og at prosessen for å få en handlingsplan med konkrete bevilgninger og satsningsområder kan komme videre.

Ett felles løft for feltet hjernesykdommer vil være effektivt. Mange av hjernesykdommene har felles utfordringer. Ved å se dette feltet samlet kan vi finne tiltak som har effekt for flere grupper og dermed gir en bedre utnyttelse av ressursene. Felles for alle disse sykdommene er at det kreves god organisering av pasientforløp med samhandling mellom primær-  og spesialisthelsetjenesten. Fagfolk, brukerorganisasjoner og mange ildsjeler har jobbet sammen for dette løftet. Med en strategi og konkrete tiltak vil dette kunne bedre behandlingstilbudet til alle som er rammet av hjernesykdom. Det vil bety mye for mange – både pasienter, pårørende og helsearbeidere.