Skrevet av Kenneth Reiss, blogger, Aktiv for epilepsi

Alternativet til å tenke positivt er ekstremt dårlig.
Erik Bertrand Larssen sier:

«Ha fokus på målet, ikke på hindringene»

Hadde jeg hatt fokus på mine hindringer som blant annet er epilepsien og at jeg har en snev av CP i venstre side ville jeg aldri nådd så langt jeg har kommet i dag. Jeg har alltid jobbet mot meg selv, satt mål opp mot meg selv og nådd mange av dem, det har også noe med at de har vært realistiske. Sett deg selv et SMART-mål: Spesifikt, Målbart, Ambisiøst, Realistisk og Tidsbestemt. Dette betyr at du setter deg et spesifikt mål, som er målbart, det bør være litt ambisiøst, sett et realistisk mål og sett en tid på det.

Alle har ulike forutsetninger, så sett deg et mål som passer deg, men gå litt ut av komfort sonen, man må tørre å ta noen sjanser om man skal leve et fullverdig liv med epilepsi. Dette betyr ikke at man ikke skal ta hensyn til diagnosen, men tør å utfordre deg selv.

Selv har jeg blitt reddet fra to druknings ulykker, for meg er det stor mestrings følelse å være med på triatlon (sprint distanse) selv dette ”bare” er 750 meter svømming, 20 km sykling og 5 km løping. Jeg svømmer ikke fort, er faktisk en av dem som bruker lengst tid i konkurranser, men når jeg kommer opp av vannet, ja da er jeg i ”mål”. Sykle og løpe har jeg ikke problem med, det skjer jo på land. Jeg er også med på bakkeløp og trappeløp og når man er 100kg sier det seg selv at man ikke kommer først i mål, men….. jeg fullfører! Hva de andre rundt meg fullfører en konkurranse på i forhold til tid, er uinteressant, for vi har totalt ulike forutsetninger enn meg.

Jeg vet at jeg er i god fysisk form, og for meg er TRENINGSGLEDE viktig. Har sagt det før og sier det igjen, det er det samme hva du trener, bare du har det gøy. Allikevel er den viktigste faktoren for fysisk aktivitet, MOTIVASJON. Har du ikke motivasjon hjelper det ikke å terpe teknikk, trene jevnlig, variert og alt det der, for man vil da gå lei av det man driver med. Selv får jeg masse motivasjon av min familie, jeg ønsker å være en god mann og pappa. Jeg vet at fysisk aktivitet er bra i forhold til epilepsi og helse generelt, derfor gjør jeg det jeg kan for å bidra til at jeg blir best mulig og selvfølgelig være et godt forbilde for dem og andre mennesker. Derfor fokuserer jeg mye på: Alt er bedre enn ingenting, og ikke dette voldsomme fokuset på kropp som det dessverre har blitt mye fokus på. Dette kommer også frem på min instagram konto: @kennethreiss

I voksen alder har jeg vært hos mentaltrener Trude Klev, en fantastisk dame, der snakket vi blant annet om drømmer. Det er viktig å ha drømmer, du oppnår dem kanskje ikke alltid, men de er viktig. En av mine drømmer har vært å jobbe med andre mennesker med epilepsi og nå har jeg klart det. Det har ikke hele veien vært spesifikt i hvilken retning jeg skulle jobbe med denne gruppen, men drømmen har vært der. Veien har vært lang, veldig lang. Spesial Sykehuset for epilepsi i Sandvika (SSE) skal nå starte et prosjekt i forhold til fysisk aktivitet og de tok da kontakt med meg og ville at jeg skal lede dette. Jeg er stolt, lykkelig og ja…. alt egentlig, for at jeg kan hjelpe andre til et bedre liv.

Så gi deg selv lov å ha drømmer, tro på dem og en dag vil kanskje drømmene gå i oppfyllelse.

”Det kommer ikke noe positivt ut av et negativt fokus”

Kenneth Reiss J