Har nevnt tidligere at jeg går på epilepsimedisiner som har en hyppig bivirkning at kroppsvekten øker. Der har man en grunn til å drive med fysisk aktivitet. Den kunnskapsrike sier kanskje da at, fysisk aktivitet teller bare cirka 30 prosent av vektreduksjon og 70 prosent ligger i kostholdet. Det er derfor jeg er bevisst på hva jeg spiser, absolutt ikke rigid, men det er jo en grunn til at det heter «lørdagsgodteri»? Det er vel ikke fordi det skal spises for eksempel en tirsdag? Har selv veid 125 kilo (i dag 100 kilo), var i aktivitet den gangen også, men medisiner, godteri, øl og kebab er en dårlig kombinasjon.

Man får en generell god helse ved å være i aktivitet, og det er ikke mye som skal til. Hos oss voksne er Helsedirektoratets anbefalinger 150 minutter i uka, med moderat intensitet og dette kan du dele opp helt ned i ti minutters økter. Eller at du er i 75 minutter med høy intensitet per uke. Er du det, kan du samtidig forebygge livsstilssykdommer, som blant annet diabetes. Jeg har ikke diabetes selv og det går sikkert greit å leve med i flere tilfeller, men det må vel være mye lettere å slippe? For epilepsi som jeg har, kan man i flere tilfeller leve greit med det, men hadde vært greit å leve uten.

Det er egentlig små grep som skal til i forhold til fysisk aktivitet, også er det så hyggelig å gjøre det sammen med noen. Lager du avtaler med noen du kjenner, er det mye lettere å komme seg opp av sofaen. Da binder du deg og mye vanskeligere å si til seg selv; ”Nei, det klarer jeg ikke”. For dere har avtalt en aktivitet dere i utgangspunktet visste dere klarte og ikke minst, den sosiale faktoren. Det er helt klart sosialt å gjøre noe sammen, så får dere vært i aktivitet samtidig; vinn vinn.

Sett deg også et mål, så er det mye lettere å opprettholde treningen. Om du setter deg et mål med en venn, har dere et felles mål dere kan bruke som motivasjon i treningen. Det er også viktig å sette seg delmål underveis. Hva de målene er, velger du selv.

Det er sikkert mye mer man kunne skrevet om aktivitet, hvorfor det er viktig. Kom deg opp av sofaen, ring en venn, også videre, men husk: Gjør det enkelt. For om du går for hardt ut, er det ikke usannsynlig at du går lei og blir inaktiv igjen. Finn din aktivitet, finn en treningsvenn og sett et mål.

Jeg skrev forrige gang om Kollentrappa 2017 i juni, noe som er for alle over syv år. Min mamma på 71 år, som aldri har drevet med idrett, er nå meldt på. Har begynt å bli mer aktiv og satt seg både delmål og mål. Lykke til i 2017!

Gladhilsen fra Kenneth Reiss, @kennethreiss