Stig Hem Lian har hatt epilepsi siden han var 13 år gammel. På grunn av sykdommen har han vært ufør siden han var 24 år.

Det første epilepsianfallet fikk han på barneskolen, på overnattingstur med klassen.

– Jeg og de tøffe gutta hadde døgna. Det ble rett og slett for mye for kroppen. Noen klassekamerater fant meg i dusjen, der jeg lå og hadde kramper, sier han.

Medisinene virker ikke

Epilepsien til Stig er kraftig, og han får anfall nesten hver dag. Derfor har han vært på rehabiliteringssenteret Røysumtunet i Oppland flere ganger. Her får han oppfølging, og utredning for nye typer medisiner.

–  På Røysumtunet kan jeg føle meg trygg. De har flere epilepsisykepleiere der, og jeg trenger ikke å være engstelig for neste gang jeg får anfall, sier han.

Dersom epileptikere får riktig medisin, slutter 75 prosent å få anfall. Stig tilhører dessverre de 15 prosentene som ikke blir kvitt anfallene med medikamenter.

– Siden jeg var 13 år har jeg prøvd alle medisinene på markedet, men de slutter alltid å virke, forteller Stig.

Målet med rehabiliteringen er å gjøre epileptikeren anfallsfri. Ofte må man i stedet nøye seg med å finne den medisinen som gir minst plager.

– Jeg må alltid være forberedt på at jeg kan få anfall. Det må sønnen og kona mi også. Derfor har det vært fint å få være på rehabiliteringssenter av og til, slik at familien får en pause, sier Stig.

Prøver å leve normalt

Stig er svært takknemlig for hjelpen han har fått, men mener at det burde vært mer enn to rehabiliteringssentre for epilepsi i Norge.

– Rundt 48 000 nordmenn har epilepsi, og det at det på landsbasis bare finnes drøyt 45 sengeplasser til rehabilitering er for magert, forteller han.

Selv om Stig til tider har vært deprimert på grunn av sykdommen, prøver han å holde motet oppe. Etter at moren hans knakk nakken da han var yngre, begynte han å se på livet på en ny måte.

– Familien min og jeg lever så positivt vi kan. Jeg kan ikke bare gå og vente på neste anfall. Hva er poenget med å leve hvis man ikke kan føle seg i live, sier Stig.