I dag lever minst 78 000 mennesker med en demensdiagnose her til lands. Fordi vi stadig blir flere eldre, øker også forekomsten av demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen har et eget demensforskningsprogram som skal kunnskap om demenssykdommer. Et av forskningsprosjektene ledes av Ole A. Andreassen, professor og leder av NORMENT ved UiO.

— Vi vet er at medført sårbarhet og miljøpåvirkning virker sammen, men ikke hvordan. Finner man sammenhengen kan man også gjøre noe med det, sier Andreassen.

Her skal man undersøke 40-50 000 prøver av personer i tidlig fase av demens for å finne ut hvilke gener forsøkspersonene har til felles og hvilke mekanismer som styrer om de slår ut i demenssykdom, når det skjer og hvorfor.

– Antallet deltakere gir kraft i analysen og gjør at man kan finne mange flere sammenhenger enn i mindre studier, sier Andreassen.

Stor sykdomsgruppe

— Dagens medisin forholder seg til tre hovedsykdommer; hjertesykdommer, hjernesykdommer og kreft. Nå har man fått veldig god behandling for hjertesykdommer. Kreft begynner man også å få bedre behandling for. Folk kan ha et rikt liv lengre og få behandling om de blir syke. Problemet er at når hjernen rammet så har vi mye mindre kunnskap.

Tror du behandling i fremtiden første vil rettes mot enkeltpersoner eller forebyggingstiltak i hele befolkningen?

Det vet vi ikke enda. Hjertesykdom et godt eksempel. På 60-tallet var de viktigste årsakene til dødsfall og sykelighet hjerteinfarkt. Folk røkte og levde usunt. Så fant man ut av kolesterol og noen uheldige mekanismer med røyking. Da kunne man sette i gang forebyggingstiltak samtidig som det også ble utviklet behandling. Nå er overlevelsen mye bedre. Det samme konseptet kan vi bruke for demens. Det nytter å forske, men forbedringene skjer ikke over natten.

 

Av: Nasjonalforeningen for folkehelsen