Tormod Fladby, Professor ved Akershus Universitetssykehus. Foto: Ahus Kommunikasjonsavdeling

Vi lever lenger, men demens og andre hjernesykdommer rammer like tidlig som før. Alzheimers sykdom er den suverent viktigste årsaken til demens, og sykdommen rammer stadig flere, slik at antallet personer med demens mer enn dobles de neste 20 årene. En forskergruppe ved Akershus universitetssykehus, ledet av professor Tormod Fladby, har bidratt til nye, viktige oppdagelser innen demensforskningen.

- Vi er nå i stand til å påvise hjerneforandringer så mye som 20 år før demens. Problemet vi har hatt før er at ikke har kunnet påvise sykdommen før det har vært for sent, det vil si at pasienten allerede har fått en hjerneskade som ikke lar seg reversere, forteller Fladby.

En krevende sykdom

Det er rundt 60 000 mennesker i Norge som har demens, i tillegg er det en god del flere som har predemenstilstander. Man kan ikke si med sikkerhet hvor stor denne gruppen er, men omtrent to tredjedeler av forløpet til en demenssykdom skjer før demensen inntreffer, og ut fra dette vil et enkelt regnestykke tilsi at dobbelt så mange er predemente.

Å forhindre eller utsette utvikling av demens vil ha svært stor samfunnsnytte. Et menneske som får Alzheimers får endret personlighet, et dårligere og dårligere funksjonsnivå, og en redusert evne til egenomsorg. Det er en svært krevende sykdom, både for den som blir syk, men også for de pårørende som ofte også blir syke fordi de blir utslitt. Med denne nye teknikken vil man kunne intervenere før pasienten er blitt dement.

Fortsatt et stykke frem

Resultatene som forskningsprosjektet til Tormod Fladby har gitt, vil kunne få stor betydning for pasienter med Alzheimer i fremtiden. Det er tidkrevende arbeid, og professor Fladby er forsiktig med å spå når pasienter vil få nytte av forskningen.

- Det er nylig presentert resultater som dokumenterer at behandling mot plakkdannelse bremser utvikling av Alzheimers sykdom, så lenge den startes i nøye diagnostiserte pasientgrupper tidlig i utviklingen – før demens, men effekten er foreløpig liten. Dette er utprøvende behandling. Den må gjentas i større pasientgrupper, men funnene gir sterk motivasjon til å fortsette, forbedre og utvikle behandlingen, samt diagnostisere og starte behandling tidligere. Vi nærmer oss målet, men forskning rundt tidlig diagnostisering, og utprøving for å finne medikamenter som virker best mulig er minst like viktig nå, forteller han.

Fladby poengterer at disse resultatene kommer som følge av mange forskningsgruppers iherdige innsats over flere år.

- Dette er et felt som mange internasjonale grupper har jobbet med i mange år. Vi har kollegaer i USA og Sverige, og de fleste andre vestlige land som jobber med denne type problemstillinger. Vi har også jobbet med dette i mange år, og vi har publisert mye på dette med å vise hvordan hjerneforandringer kan påvises tidlig for å kunne predikere demens. Vi har bidratt, og gjort noen nye oppdagelser som har brakt forskningen videre, avslutter Fladby.