Lisbet Rugtvedt er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, en frivillig organisasjon som jobber med demens og hjerte- og karsykdommer.

- Gjennom nettverket vårt av frivillige, pårørende og ansatte, 160 demensforeninger og hjelpetelefonen «Demenslinjen», har Nasjonalforeningen en unik kontakt med mange av de som er berørte og som kan bidra når en person får en demens-diagnose.

Ta vare på det friske

- Noe av det viktigste vi gjør er å informere, fortsetter Rugtvedt.

- Demens, som er en samlebetegnelse på flere tilstander der Alzheimer er den vanligste, blir ofte møtt med frykt og uvitenhet. Det gjør det veldig vanskelig for de som er rammet, og for pårørende, å snakke om sykdommen. I praksis blir dette en ekstra byrde som vi må jobbe for å eliminere.

- Et av tiltakene vi har satt i gang, er prosjektet «Et mer demensvennlig samfunn». Kommuner som er med forplikter seg til å ruste opp kunnskapen på arenaer der folk møtes, for eksempel i taxinæringen eller innen service og handel. Ansatte lærer seg å fange opp signaler fra personer som trenger hjelp og får vite mer om sykdommen og skalaen den utvikler seg langs, sier Rugtvedt.

- Vår grunnholdning er at vi må ta vare på det som er friskt i møte med demens. Og fordi sykdommen går igjennom så mange stadier og arter seg forskjellig fra person til person, er også personsentrert omsorg viktig. Fokus ligger på hva den enkelte har behov for og behandlingen tilpasses hver pasient.

Teknologi som hjelper

- Men også forskning er viktig i den store sammenhengen; vi må vite mer om årsaker og sammenhenger i jakten på en kur og på behandlinger som forsinker sykdomsforløpet. Demens har vært et underutforsket fenomen, noe som heldigvis er i ferd med å endre seg.

- Omsorgsteknologi er enda et område der det skjer mye spennende, ikke minst i arbeidet for at demenspasienter skal kunne bo hjemme lengst mulig. GPS-teknologi er en løsning som kan bidra til større frihet for pasienten og mindre bekymring hos de pårørende. Låssystemer som åpner og lukker seg avhengig av næret til døren er en annen.

- Og sist, men ikke minst; også for den eldre generasjonen kan sosiale medier eller tilrettelagte app’er være en vei ut av ensomhet og isolasjon, avslutter Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

IKT-verktøy gir mer tid til pasienten

- I personsentrert demensomsorg er det avgjørende at så mye av behandlingstiden som mulig, brukes ansikt til ansikt med pasienten. Tilpassede IKT-verktøy bidrar til det, sier forskningsleder Babak Farshchian ved SINTEF i Trondheim.

- Behandling av demenspasienter kan deles i tre metoder, forklarer forskeren.

- Medisinbruk, som forsøker å reparere eller forsinke utviklingen, eller bare roe ned pasientene. Tilrettelegging, for eksempel bruk av GPS-utstyr som gjør det mulig å spore pasientene. Og til slutt en relativt ny retning; personsentrert demensbehandling.

- Her er det personen, ikke pasienten som står i sentrum. Det blir brukt veiledere som får en grunnopplæring og som etablerer en nær relasjon til demenspasienten. De tilbringer tid med pasientene flere ganger i uken, bygger relasjonen på en genuin interesse for personen og foreslår aktiviteter som er forankret i livet og bakgrunnen til den de jobber med.

God bruk av behandlingsressurser

- For å forstå hva som virker og for å planlegge kommende aktiviteter, er dokumentasjon og evaluering av arbeidet viktig. Men tiden som går med til dette, stjeler ressurser fra tiden med pasienten. Derfor har vi utviklet et IKT-verktøy som er tilpasset veilederens behov. I den web-baserte løsningen kan veilederen oppsummere og evaluere samværet, planlegge nye aktiviteter, utveksle erfaring og ikke minst visualisere pasientenes utvikling. Et av målene med prosjektet vårt er å vise at denne formen for demensomsorg er gjennomførbart også innenfor begrensede budsjetter, for eksempel i en kommune, sier forskningsleder Babak Farshchian ved SINTEF i Trondheim.