Det sier forskningsleder Babak Farshchian ved SINTEF i Trondheim.

- Behandling av demenspasienter kan deles i tre metoder, forklarer forskeren.

- Medisinbruk, som forsøker å reparere eller forsinke utviklingen, eller bare roe ned pasientene. Tilrettelegging, for eksempel bruk av GPS-utstyr som gjør det mulig å spore pasientene. Og til slutt en relativt ny retning; personsentrert demensbehandling.

- Her er det personen, ikke pasienten som står i sentrum. Det blir brukt veiledere som får en grunnopplæring og som etablerer en nær relasjon til demenspasienten. De tilbringer tid med pasientene flere ganger i uken, bygger relasjonen på en genuin interesse for personen og foreslår aktiviteter som er forankret i livet og bakgrunnen til den de jobber med.

God bruk av behandlingsressurser

- For å forstå hva som virker og for å planlegge kommende aktiviteter, er dokumentasjon og evaluering av arbeidet viktig. Men tiden som går med til dette, stjeler ressurser fra tiden med pasienten. Derfor har vi utviklet et IKT-verktøy som er tilpasset veilederens behov. I den web-baserte løsningen kan veilederen oppsummere og evaluere samværet, planlegge nye aktiviteter, utveksle erfaring og ikke minst visualisere pasientenes utvikling. Et av målene med prosjektet vårt er å vise at denne formen for demensomsorg er gjennomførbart også innenfor begrensede budsjetter, for eksempel i en kommune, sier forskningsleder Babak Farshchian ved SINTEF i Trondheim.